Flyt: Hvis man skal opprettholde egen kulhet må man hele tiden redefinere seg selv. –Noen har et slags talent for å naturlig søke nye ting som senere blir plukket opp av andre. De har godt teft og flyt, sier hipster-forsker Ingrid Tolstad. Foto: Birte Nystad Magnussen
Flyt: Hvis man skal opprettholde egen kulhet må man hele tiden redefinere seg selv. –⁠ Noen har et slags talent for å naturlig søke nye ting som senere blir plukket opp av andre. De har godt teft og flyt, sier hipster-forsker Ingrid Tolstad. Foto: Birte Nystad Magnussen

Hips­ter­pa­ra­dokset

1. Hva er en hipster? 2. Er du en hipster?

Du kjenner garantert noen som har fått karakteristikken tredd ned over hodet. Kanskje har du selv blitt beskyldt for å være det. Men hva innebærer hipster-betegnelsen egentlig?

Noen raske google-søk avslører at definisjonene er mange. På én side defineres hipster-begrepet som en slags motkultur med stort fokus på uavhengighet og individualitet. Like ofte blir konkrete kulturelle uttrykk stemplet som hipster, gjerne i negativ forstand. Det debatteres med forakt hvorvidt noe er hipster eller ikke. Noen beskylder, andre forsvarer seg, men ingen vil være hipster. Hvordan vet man egentlig hvem som er det ingen vil være?

En kulturell klisjé

Forskerne som har studert hipster-fenomenet ser ut til å være enige om et par ting. For det første har hipster-begrepet endret betydning flere ganger i løpet av 1900-tallet. Først var hipsteren en kul svart fyr, deretter en hvit fyr som ville være kul på en svart måte. Hipster-begrepet vi kjenner i dag har likevel mest å gjøre med alternativ ungdomskultur fra 1990-tallet, først og fremst assosiert med den hvite middelklassen. Ifølge markedsforskerne Arsel og Thompson har det én gang mytiske begrepet blitt en kulturell klisjé på «2000-tallets trend-søkende über-konsumenter».

Den kulturelle hipster-klisjeen gir trend-søkende über-konsumenter problemer. Det er jo ingenting de heller vil unngå enn å være en klisjé. De vil være originale og ekte. De vil være kule. Og når det ikke lenger er originalt å være original, må man nekte for å ville være det.

De som prøver for hardt

Ingrid Tolstad er én av få nordmenn som har forsket på den hårfine balansegangen mellom det å bli oppfattet som kul og hipster. I 2005 gjennomførte hun et feltarbeid i Williamsburg i New York – det som da av mange ble regnet for å være selve kjernen av hipster-kulturen. Hun skulle egentlig studere musikksjangeren lo-fi, men materialet avslørte mer om kulhet som fenomen enn om en spesiell type musikk. Oppholdet i det hun kaller «Hipsterville» resulterte derfor i endret problemstilling, og en sosialantropologisk mastergrad om hipstere.

«Hipster-begrepet er effektivt når man skal avsløre de som prøver for hardt»

Ingrid Tolstad, hipster-forsker
Er du en hipster?

–⁠ Kortversjonen er at begrepet «hipster» gjerne brukes om en person som er opptatt av å være kul. Det er en viktig distinksjon mellom de som er kule og de som vil være det. Hipster-begrepet er effektivt når man skal avsløre de som prøver for hardt, sier Tolstad.

Når alle forsøker å skille seg ut, er det viktig å være annerledes på det som oppfattes som en ektefølt måte, forklarer Tolstad. Du skal ikke like den obskure indie-skiva fordi du vil være kul, men fordi det er riktig for deg. Utfordringen består i stadig å måtte redefinere egen identitet gjennom nye kulturelle uttrykk – uten å prøve for hardt.

–⁠ Det må fremstå som om du endret stil fordi du tilfeldigvis oppdaget noe nytt. Hvis ikke blir du fort «outa» som hipster, sier Tolstad.

Kulhet som kapital

Men det blir stadig vanskeligere å holde seg foran resten av flokken. Moderne teknologi gjør veien kort fra ytterkant til mainstream. Det tar ikke lang tid før den slitte vintage-buksa blir å se i vinduet på H&M.; Og når alle vil bo på hippe Grünerløkka, er ikke området lenger like hipt.

–⁠ Kulhet er en kapital som er ettertrakta. Hvis folk synes du er kul, hører de på deg. Problemet oppstår når flere og flere imiterer deg. Da er ikke kulheten lenger en knapp ressurs, sier Tolstad.

Du er med andre ord avhengig av både anerkjennelse og eksklusivitet for å bli oppfattet som kul. Når noen da kaller deg en «jævla hipster», avslører de egentlig at uttrykket ditt ikke er så eksklusivt. Folk har sett det før. Du er en imitator. Ifølge Mark Greif, medforfatter av boka «What Was The Hipster?: A Sociological Investigation», bunner det hele ut i en maktkamp mellom samfunnsgrupper som kjemper om status. Ved å avsløre en hipster, kan du kvitte deg med en konkurrent.

En konserverende kultur

For å unngå å bli avslørt som en overtydelig imitator må du kontinuerlig lete etter identitetsmarkører på nye steder – også blant mainstream kulturuttrykk. Det har fått den danske sosiologen Bjørn Schiermer til å avfeie hipster-fenomenet som en subkultur. Han mener jakten på det individuelle og unike har gitt dagens unge en konservativ tilnærming til fortiden. Vi gjør ikke opprør på jakt etter kulhet. Vi leter etter gamle kvalitetsskiver. Fortidens ukule uttrykk adopterer vi med ironisk distanse. Tolstad mener bruk av ironi kan gi økt eksklusivitet.

–⁠ Ironi er ofte helt genialt fordi det per definisjon handler om tvetydig. Da den harry trucker-capsen først dukket opp på Grünerløkka, var det vanskelig å vite om den var ment bokstavelig eller ikke. Å vite forskjellen skaper eksklusivitet, sier hun.

Fra stilsikker til trendjeger

Alle som vil være kule må ha kulheten noenlunde i fred. Med hipster-begrepet trekkes linja. Vi er kule, du prøver for hardt. For å teste forskningsfunnene, kontaktet vi Natt&Dag.; Gratismagasinets redaksjon, som selv blir beskyldt av mange for å være hipstere, er godt frempå med det som til enhver tid defineres som kult i hovedstaden. Hvis ikke de er hipstere selv, vet de kanskje hvem som er det?

– Å kalle seg selv hipster reduserer stilsikkerhet til jag etter trender. Om overlegen smak skal gi noen sosial status, må den være tilsynelatende naturlig – ikke være del av en konstruert hipsteridentiet, sier Natt&Dag-journalist; Martin Gedde-Dahl.

Han mener hipster-begrepet overordnet definerer unge folk som er tidlig ute med kulturelle trender, men at det først og fremst brukes negativt om noen som er «tåpelig, strebete eller douchy». Selv mener han at den statiske hipsterkarikaturen er noe av det mest interessante.

–⁠ Hipsterkarikaturen er i dag nøyaktig den samme som da det gikk inflasjon i «hipstere» og «hipsterhat» for fire, fem år siden. Det går fortsatt i ting som bart, flanellskjorte, Grunerløkka og Øyafestivalen.

–⁠ Tømt for mening

Selv om karikaturen er statisk, mener Gedde-Dahl at utallige definisjoner og «døve analyser» har komplisert selve ordet og tømt det for mening.

–⁠ Hipster-begrepet er stort sett et ledd i en kulturell observasjon, på nivå med å påpeke at rappere bruker store bukser eller at caps ikke har noen funksjon når den er snudd bak frem, sier han.

Også forskningen ser ut til å etterlate «hipster» som et upresist og negativt begrep. Når folk blir litt for kule, kan de holdes i sjakk. Ordet ser i dag ut til å først og fremst fungere – i likhet med den gode gamle janteloven – som et sosialt filter.

Fredrik Lindmark (23) Universitetet i Oslo, juss

1. Hipster definerer de som tenker fremover og har en gjennomtenkt stil. Personer som er mindre komfortable med sin egen stil, kaller ofte andre for hipstere.

2. Nei.

Elena Gonder (20) Universitetet i Oslo, sosiologi

1. En hipster er en ung person med Fjällreven-sekk på Det samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) ved Universitetet i Oslo.

2. Jeg går med Fjällreven-sekk og studerer på SV, men vil ikke si at jeg er en typisk hipster.

Andrea Rygh (28) Universitetet i Oslo, sosiologi

1. Jeg tror det har gått fra å være en person som er i forkant i tanker og ideer til å handle om mer ytre ting. En hipster er en motebevisst person med en utstudert stil.

2. Nei, jeg tror ikke det.

Konstantinos Skenteris (25) Universitetet i Oslo, statsvitenskap

1. Hvis man vedkjenner seg å være hipster, er slaget tapt. Da må man flytte fra sine skap-hipster-venner i Markveien og gentrifisere et grisgrendt strøk – kanskje Jessheim. Det blir jævlig ensomt, men du kan komme deg tilbake i hipster-skapet.

2. Kanskje ikke. Kanskje jeg er norm-core.