Merkelapp: Velferdstingets boligpolitiske idéverksted brukte Pikettys navn som vignett. Det var likevel vanskelig å oppfatte at økonomen stod sentralt på møtet.
Merkelapp: Velferdstingets boligpolitiske idéverksted brukte Pikettys navn som vignett. Det var likevel vanskelig å oppfatte at økonomen stod sentralt på møtet.

Pikettys problem

Økonomen Thomas Piketty har begrenset relevans i den norske debatten, mener økonomer. Likevel er han på alles lepper. Har han blitt for sexy for sitt eget beste?

I disse dager kan man knapt kaste en innføringsbok i samfunnsøkonomi uten å treffe en selverklært ekspert på Thomas Piketty. Da Velferdstinget i Oslo og Akershus nylig holdt et møte om den norske boligkrisa, skulle utfordringen forstås gjennom den franske økonomens ideer om ulikheter.

– Økonomi er veldig spennende hvis man er interessert, men tanken bak bruken av Piketty var at arrangementet skulle sette studentboligspørsmålet inn i et bredere perspektiv, sier leder av Velferdstinget Kaia Mari Rosseland.

Kapitalskryt

At Kapitalen i det 21. århundre er den boka flest har skrytt på seg å ha lest i sommer, er den største nye innsikten fra møtet på Villa Eika. Paneldeltagerne brukte ikke mange minutter på den franske økonomen før de var tilbake i sine vante politiske spor.

Les også anmeldelsen: Spjærede formidlingsbukser

–⁠ Det var opp til innlederne hva de ville fokusere på. De lagde sin egen presentasjon og debatten havnet nok litt utenfor Piketty, sier Rosseland.

Hva er årsaken til at en 700 sider lang bok har fått såpass stor plass i den norske debatten, når kun de færreste har lest den?

Debatten bommer

Forenkler: Professor og forfatter Jesper Roine har selv arbeidet med kjendisøkonomen Piketty, men synes ikke at franskmannen var noe særlig rock n roll.
Forenkler: Professor og forfatter Jesper Roine har selv arbeidet med kjendisøkonomen Piketty, men synes ikke at franskmannen var noe særlig rock n roll.

–⁠ Pikettys bok kom på riktig tidspunkt. Den er et viktig arbeid, den provoserte til debatt og den fremstår tilgjengelig og til og med enkel, forteller den svenske økonomen Jesper Roine.

Han er i Norge i forbindelse med sin nye bok Thomas Piketty forklart, der han oppsummerer Pikettys arbeid og forsøker å gjøre det mer relevant for en nordisk debatt. Tidligere har han selv samarbeidet med Piketty og bidratt med deler av det svenske tallmaterialet som brukes i Kapitalen.

–⁠ Dessverre har mange valgt ut litt forskjellige deler av Kapitalen for å gi seg selv tyngde. Enn så lenge har ikke Pikettys ideer landet helt. De har skapt en masse debatt, men kan ikke sies å ha fått noen store faktiske konsekvenser, forteller Roine.

Kontroversielle forslag

Han er ikke i tvil om at diskusjonen vil vedvare, men synes ikke debatten så langt har vært særlig produktiv.

–⁠ Folk henger seg opp i delene der han spekulerer og kommer med forslag, sier Roine.

Han forteller at 90 prosent av boken er et svært viktig vitenskapelig arbeid basert på et enormt tallmateriale.

–⁠ Det er den viktigste delen, og den som burde informere debatten. De resterende 10 prosentene er mer kontroversielle forslag til hvordan minske den voksende ulikheten. Det er rundt denne delen debatten har stoppet litt, sier Roine.

Mindre relevant

Den norske økonomen professor Kalle Moene er enig med Roine.

–⁠ Arbeidet til Piketty har fått mye anerkjennelse innad i økonomimiljøet. Mesteparten av diskusjonen rundt boka drives heller ikke av en uenighet mellom økonomer, sier Moene.

Han mener debatten rundt boka er litt medieskapt, og på siden av saken.

Professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo, mener Pikettys teser om kapitalismens utvikling i vesten er både dristige og relevante.

–⁠ Men de sier mer om USA, England og Frankrike enn det gjør om Norge, mener professoren.

Han synes ikke det gir mening å støtte seg på Pikettys ideer i den norske debatten.

–⁠ Han er rett og slett ikke så godt egnet til det. Det er en virkelig fascinerende bok, og jeg vil ikke snakke boken ned. Men i den norske debatten tilfører han ikke så mye, sier Lie.

Kjedelig rockestjerneøkonom

Piketty fullførte doktorgraden sin i 1993 da han var 22 år gammel. Myten om det økonomiske vidunderbarnet eksploderte samtidig med interessen for boka i den amerikanske debatten i 2013. Personen Piketty er nærmest blitt synonym med bokas innhold.

«Da Piketty kom til Sverige i juli ble folk skuffet over hvor

Jesper Roine, forfatter og professor i økonomi

–⁠ En rockestjerne er han nok ikke. Da han kom til Sverige i juli ble folk skuffet over hvor tråkig han var, forteller Roine.

Tjener på oppstyret

Tittelen på Pikettys bok er en åpenbar allusjon til Karl Marx’ hovedverk Kapitalen, noe som har vekket oppsikt.

–⁠ Han har flere ganger avkreftet at han er sosialist, men han visste hva slags reaksjon tittelen ville få, sier Roine.

Einar Lie tror Piketty i det store og det hele er tjent med oppstyret rundt ham.

–⁠ Hvis målet hans er å bli kjent og skape oppmerksomhet, tjener debatten ham veldig godt. Han velger jo å gå høyt på banen ved å avslutte boken med veldig spissede policyråd. Han uttaler seg også veldig kritisk og litt nedlatende til økonomiprofesjonen. Han kjenner feltet så godt at han vet dette skaper debatt, sier Lie

En bok for alle?

Pikettys Kapitalen er blitt en bestselger, utypisk nok for en fagbok i økonomi. Den har fått skryt for å være velskrevet og lett tilgjengelig. På bokgiganten Amazons lesebrett Kindle skal den imidlertid være blant bøkene folk fullfører minst.

Kalle Moene mener boka godt kan leses av lekfolk, men at den fremdeles er krevende.

–⁠ Den er ikke perfekt, men perfekte bøker er gjerne kjedelige. Kapitalen stiller svært viktige spørsmål og kommer med noen kreative forslag. Man kan ikke sette seg til med en bok på 700 sider og forvente at man skal huske eller forstå alt.

Vil du forstå Piketty bedre? Vi anmelder Jesper Roines bok på side 23.