Raver til morgengry

Det nærmer seg midnatt fredag, og feststemte Osloborgere tyller i seg de siste mengdene med alkohol før de stikker på byen. Men det finnes også andre steder hvor man kan feste i natt.

I et lagerlokale en kort T-bane-tur utenfor sentrum har dørene åpnet for en privat ravefest. For et par hundrelapper kan man si farvel til skjenketider og annet overformynderi.

Her gjelder kun festloven, og den har som kjent befriende få paragrafer. Det eneste som kreves, er at man har meldt seg på en liste ved å sende en e-post til arrangørene. Hvor festen vil finne sted, får man først vite noen timer i forkant.

– Opptil 1000 påmeldte

Universitas er de første som ankommer festen, omtrent en halvtime etter at dørene har åpnet. I billettluka blir det anslått at om lag 1000 stykker skal ha skrevet seg opp på lista, og det tar ikke lang tid før kjellerlokalet begynner å fylles.

Stemningen er god. I mange tilfeller for god – eller rettere sagt: for ekstatisk – til å være frembrakt av det gjengse rusmiddelet alkohol.

– High five! roper en tilfeldig forbipasserende og rekker journalist og fotograf hender i en kollektiv high-five. Han gliser bredt og ser ut til å ha sin livs kveld.

Fra Funktion-One-høyttalere spilles beinhard techno. Blant annet har artisten Ø [Phase] blitt hanket inn fra England for å spille. På dansegulvet danses det utrettelig – enkelte er mer i sin egen verden enn andre.

Vi stikker ut igjen, der en innleid vekter nå har begynt å sjekke legitimasjon ved inngangen, som består av et røyktelt med et brannslukningsapparat. En impulsiv rap-battle tar til i teltet, men personene blir raskt hysjet på av en vakt, mest sannsynlig for å unngå naboklager.

Chill stemning

– Vi kommer hit fordi det er bra musikk, hyggelig folk og chill stemning, forteller studentene Sjur og Heidi.

De mener at folk stikker hit fordi byen stenger så tidlig

– Jeg tror at frihetsfølelsen tiltrekker mange, sier Heidi.

– Hva med at det er enklere å ta narkotika her?

– Det er ikke unikt for dette arrangementet. Folk tar dop mange steder, og de tar det også på byen, selv om de vanlige utestedene gjør det vanskelig, sier Sjur.

Sjur mener at tekno er en belastet og misforstått sjanger.

– Det er annerledes enn bildet mange på Blindern har av rave med glow sticks og Eurodance. Til grunn for hele kulturen ligger PLUR: Peace, love, unity and respect. Ravekulturen var en del av en motbevegelse mot Margaret Thatcher på 1980-tallet i Storbritannia, sier Sjur.

– Flere ganger i måneden

– Folk som stikker på disse festene, er en frodig gjeng av frie og radikale, sier DJ Olle «Abstract» Løstegaard, som var en nøkkelperson da ravemiljøet vokste fram i Oslo på starten av 1990-tallet, og som fortsatt spiller på klubber og på ravefester.

Han forteller at ravemiljøet har tatt seg opp igjen etter en liten nedgangsperiode på slutten av 1990-tallet, og at antallet fester er stabilt.

– Det blusset opp igjen i 2003 og 2004 da det kom en ny gjeng med entusiastiske 20-åringer som begynte å arrangere fester. Siden har det blitt holdt ravefester i Oslo flere ganger i måneden.

Holder det gående

Inne i lagerlokalet når festen nye høyder. Et steinkast unna inngangen ligger en barnehage med lekeplass. Her lekes det fortsatt, men formen for lek og alderen på deltagerne er ikke som den pleier. En guttegjeng på tre deler en joint, og på en benk bortenfor tas det kokain.

De forteller at det er første gang de er på denne arrangørens rave, men at de har vært på lignende fester tidligere. Humøret er upåklagelig, og en av gutta forteller at han skal inn for å prøve å få seg noe emma (MDMA, journ. anm.).

Inne er det fullt av folk. Mens utestedene i sentrum slår på lysene og har tappet sine siste øl for kvelden, er denne festen langt fra over. I baren får man via bonger kjøpt øl, vin og drinker. Samtidig settes det kontinuerlig fram vann på bardisken.

På dansegulvet danses det like heftig som tidligere på kvelden. Lydnivået har for lengst passert «papir-i-øret»-nivået for sarte sjeler. Det er vanskelig å anslå hvor mange som vært innom, men et sted mellom 500-600 virker sannsynlig. Med andre ord langt fra alle som har skrevet seg opp på lista.

Det er i det hele tatt en broket forsamling. Enkelte hipstere, men et tydelig flertall av mer folkelige typer, har tatt turen, i tillegg til folk i 40-årsalderen. Felles for dem alle er sansen for en utagerende ravefest der politi, skjenkekontrollører og andre autoriteter ikke legger seg opp i hva som foregår.

Eller «peace, love, unity and respect», som det også kan kalles.

Universitas har vært i kontakt med arrangørene, men de ønsket ikke å svare på spørsmål om fredagens fest.

Til tross for flere ringerunder til Oslo-politiet, var det ikke mulig å finne noen med spesiell kjennskap til rave-festene som arrangeres i Oslo. Politiet har ingen umiddelbar oversikt over hvor utbredt fenomenet er.

Førstebetjent ved forebyggende avdeling ved Holmlia politidistrikt, John Vee, sier det er visse kriterier som må oppfylles for å kunne arrangere private fester.

– I utgangspunktet er det greit å arrangere slike fester, men hvis hvem som helst kan komme inn, er det ikke privat lenger, og da gjelder andre regler. Hvis det er et arrangement hvor man tar inngangspenger og det ikke er definert hvem som kommer, er man nødt til å søke om tillatelse. Det samme gjelder hvis man ønsker å selge øl, sier Vee.

Han mener at det er viktig at arrangøren av slike private fester tar avstand fra narkotikabruk.

– Er det ofte at dere rykker ut på slike private fester?

– Politiet er for det meste på hjemme-alene-fester, hvor ungdommene har huset alene mens foreldrene er bortreiste, og det kommer folk som ikke er invitert. Det er ikke så ofte at vi rykker ut på mer organiserte venners-venner-fester slik du beskriver.