KUNNSKAPSSULTEN: Julie Lødrup og Manifest analyse ønsker å bruke masteroppgaver for å få mer fakta, og mindre myter, inn i samfunnsdebatten.
KUNNSKAPSSULTEN: Julie Lødrup og Manifest analyse ønsker å bruke masteroppgaver for å få mer fakta, og mindre myter, inn i samfunnsdebatten.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Skal du skrive masteroppgave? Da er sjansen stor for at de eneste som noensinne vil lese den, er veileder, sensor og – hvis du er heldig – foreldrene dine. De aller fleste masterstudenter jobber i månedsvis, om ikke årevis, med tekster som ender opp som støvsamlere i analoge og digitale universitetsbiblioteker. Et uhorvelig antall timer med mer eller mindre seriøst arbeide, til ingen nytte for andre enn studenten selv.

–⁠ Masteroppgaver kan være en veldig god kilde til kunnskap, men dessverre er det altfor få som benytter seg av dem, sier Julie Lødrup, daglig leder i tenketanken Manifest Analyse (MA).

Ute etter mer kunnskap

Ifølge Lødrup er det denne gullåren av kunnskap tenketanken ønsker å tappe når de 16. mai lanserer stipendet Manifest Master. MA har laget en rekke problemstillinger studenter kan skrive master ut fra og søke på ett av tre stipender à 10 000 kroner. Stipendiatene skal omskrive oppgaven sin til en kortfattet rapport som vil bli utgitt i MAs egen rapportserie.

Vi vil hjelpe masterstudentene med å spre funnene de gjør til offentligheten.

Julie Lødrup, daglig leder i Manifest Analyse

–⁠ Vi vil hjelpe masterstudentene med å spre funnene de gjør til offentligheten, sier Lødrup.

For å få til det vil tenketanken bruke sitt brede kontaktnettverk i fagbevegelsen, media og politikken.

–⁠ Våre kontakter er alltid interessert i mer kunnskap om arbeidsliv, velferd og økonomi.

Lødrup bedyrer at Manifest setter sin politiske agenda på sidelinjen i dette prosjektet. Det handler først og fremst om å frembringe mer kunnskap om temaer de – og andre – er interessert i, sier hun.

–⁠ Noen vil kanskje tenke at dere stiller spørsmål dere allerede vet svaret på, men ønsker autoritet bak …

–⁠ Nei. Vi stiller spørsmålene for å få ny og grundig kunnskap om temaer vi interesserer oss for. Dette er problemstillinger som vi kunne tenke oss, men ikke har kapasitet til, å jobbe med selv.

I tillegg til å publisere prosjektforslagene på sine hjemmesider, vil MA prøve å få til et samarbeid med Vitenskapsbutikken, UiOs egen «formidlingstjeneste av oppdragsbaserte masteroppgaver».

Beskjeden tilslutning

Gjennom Vitenskapsbutikken kan studentene inngå prosjektsamarbeid med eksterne oppdragsgivere. Denne godt bevarte hemmeligheten har eksistert siden 1993 og har vært studentdrevet frem til 2008. På lista over arbeidsgivere står blant andre Arbeidsdepartementet, Kreftforeningen og Redd barna, men foreløpig ingen politiske tenketanker.

–⁠ Har dere noen kvaler med å samarbeide med en politisk tenketank?

–⁠ Fordi vi ennå ikke har gått gjennom oppgaveforslagene deres, kan vi ikke si sikkert om det blir noe samarbeid. Men det jeg har sett så langt, virker ikke kontroversielt, sier Anne M. Bjærke, som sammen med Torunn Nyland driver Vitenskapsbutikken.

De deler Manifests visjon om å nyttiggjøre og distribuere funnene masterstudentene gjør under oppgaveskrivingen.

–⁠ De fleste masteroppgaver blir dessverre ikke lest av så mange. Vi jobber ut fra et ønske om å spre forskningen fakultetene kan by på, sier Bjærke.

– … og at oppgavene skal ha en relevans for andre enn sensor og studenten, skyter kollega Nyland inn.

Men studentene renner ikke akkurat ned dørene til Vitenskapsbutikken. I løpet av ett år skrives det omkring 20 oppgaver som er knyttet til deres prosjekter. Et forsvinnende lite tall, sammenlignet med det totale antallet masteroppgaver ved UiO, som i fjor lå rundt 2000, ifølge databasen Digitale utgivelser ved UiO (DUO).

–⁠ Selv om vi har mange spennende prosjekter, får vi ikke så mange forespørsler som vi ønsker. Det skyldes kanskje at studentene velger temaer de har lyst til å skrive om selv, fremfor å finne et tema hos oss, sier Bjærke.

Det beskjedne tallet skyldes nok også Vitenskapsbutikkens noe lavmælte profil. Selv om de har egen facebookside, er det ikke mange som har hørt om dem.

–⁠ Vi jobber kontinuerlig med å spre informasjon om Vitenskapsbutikken. Kanskje du kan skrive at vi har egen facebookside? sier Bjærke.

–⁠ Ikke demotiverende

De fleste masterstudenter er innforstått med at det ikke er bestselgere de arbeider med. Det er heller ikke noen hemmelighet at funnene deres ofte går inn i glemselen. Men hva gjør denne vissheten med deres motivasjon og ambisjon under skrivingen?

–⁠ Jeg tror ikke studentene blir demotivert av utsiktene til få lesere – heller det motsatte, sier Monica Bakken, studiedirektør i Studieavdelingen ved UiO.

–⁠ Det å få muligheten til å fordype seg i et eget forskningsprosjekt med faglig problemstilling er inspirerende og gjør at mange klarer å strekke seg lenger faglig enn de i utgangspunktet trodde, mener studiedirektøren.

Torunn Nyland i Vitenskapsbutikken mener studentenes valg av tema er avgjørende for deres motivasjon.

–⁠ De fleste studenter velger et tema som de har personlig interesse for. Det er nok ofte drivkraften i oppgaveskrivingen, sier Nyland.

Mange av studentene som oppsøker Vitenskapsbutikken, har allerede bestemt seg for hva de vil skrive om, og undersøker om de har et relevant prosjekt liggende. Det er som regel næringslivet som formidler potensielle prosjekter til Vitenskapsbutikken, ikke omvendt.

Manifest Analyse lanserer Manifest Master 16. mai. Prosjektforslagene vil bli lagt ut på deres hjemmeside, manifestanalyse.no.