Berettiget kritikk

Kvalitetsreformen er 600 dager gammel. Det er på tide å ta grep for å gjenvinne mulighetene for kritisk fagdebatt ved universitetene.

Det tynnes i reformtilhengernes rekker, og med forrige måneds rektorvalg ved Universitetet i Bergen ser det omsider ut til at initiativet er på nye hender: Rekordmange studenter og ansatte, til sammen over 1.500, stemte Sigmund Grønmo rett inn i rektorstolen. Grønmos fanesak? En kritisk gjennomdrøftning av kvalitetsreformens innvirking på ulike fagmiljøer. Etter snart to år med intens omlegging er kritikerne på offensiven, med ambisjoner om å rette opp det de mener er en alvorlig forringelse av vilkårene for forskning og høyere utdanning.

At reformkritikerne ikke tegner opp et innbillet scenario fikk nok et klart uttrykk forrige uke, da en av Norges mest-publiserende akademikere, musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold, sa opp sin stilling i protest etter 35 års ansettelse ved Universitetet i Oslo. Bjørkvold sier han fikk nok av en arbeidssituasjon der studentgjennomstrømning og lønnsomhet er gjort til både mål og middel, på bekostning av mulighetene for kritisk og nyskapende tenkning. Han er på ingen måte den første som retter en kraftig appell om å verne om akademias grunnleggende verdier. Det er derfor grunn til å frykte at enda flere ressurspersoner slutter i frustrasjon, med påfølgende negative konsekvenser for både forskning og undervisning.

Det bør nå være åpenbart at det å gå inn for status quo, med en gjort-er-gjort-holdning overfor Kvalitetsreformen, vil være en oppvisning i visjonsløshet og sviktende omsorg for landets største og viktigste kulturinstitusjoner. Dette må fortsatt hevdes både ved universitetene og overfor samfunnet for øvrig. Likevel er det nødvendig at kritikken ledsages av et forsøk på opphenting av det mange argumenterer overbevisende for at vi er i ferd med å miste eller allerede har mistet. De pessimistiske beskrivelsene av mulighetene for kritisk tenkning og faglig refleksjon bør ikke ende opp på den allerede velfylte kontoen for lite konstruktiv og rituell akademisk furting.

Mot denne bakgrunnen har Universitas satt i gang serien om studentenes vilkår for å drive fagkritikk. Serien er et uttrykk for at vi tar bekymringene over faglig forfall på alvor. Samtidig er det et forsøk på å synliggjøre de rommene som må holdes åpne for kritisk diskusjon av alternative måter å forstå universitetsfagenes samfunnsrolle, metoder og interne organisering. Men det sier seg selv at serien «Rom for kritikk» kun er et beskjedent bidrag. Det er studentene selv som må eie, eventuelt ta tilbake tiden, visjonene og engasjementet som kreves for å bidra til fornyet faglig forståelse.

Å kreve et universitet som verdsetter og muliggjør studenters kritiske deltagelse i utviklingen av fagene, er i seg selv et viktig skritt på vei mot et nytt og bedre akademia.

Link til

Norsk Studentunion Bergens

«Fagkritikk – et tipshefte om å være fagkritisk». Herved anbefalt lesning.

Rom for Kritikk

I en serie artikler setter Universitas fokus på studentenes vilkår for å drive fagkritikk ved Universitetet i Oslo.

Har du synspunkter, innspill eller utfall, er det ingen grunn til å nøle med å sende dem inn på e-post til universitas@studorg.uio.no