OSLO: Makta har ingen mimikk. Trygve Åslund, forlagsredaktør for skjønnlitteratur på Achehoug mener kritikken mot Oslos litteraturmijø er uberettiget
OSLO: Makta har ingen mimikk. Trygve Åslund, forlagsredaktør for skjønnlitteratur på Achehoug mener kritikken mot Oslos litteraturmijø er uberettiget

Eg ve’ te’ Bergen

De store forlagene dominerer hovedstadens litteraturmiljø, og nye unge stemmer slipper vanskeligere til. Må man til vestlandet for å bli skikkelig kreativ?

«Det florerer ikke av markedsfolk, redaktører og gullkort i Bergen. Her kjøper folk sin egen øl.»

Pedro Carmona-Alvarez, Bergensforfatter
OSLO: Makta har ingen mimikk. Trygve Åslund, forlagsredaktør for skjønnlitteratur på Achehoug mener kritikken mot Oslos litteraturmijø er uberettiget
OSLO: Makta har ingen mimikk. Trygve Åslund, forlagsredaktør for skjønnlitteratur på Achehoug mener kritikken mot Oslos litteraturmijø er uberettiget

Det spennende innen norsk litteraur skjer i Bergen. Så enkelt og bastant slo høstens kanskje mest omtalte lyriker, 26-årige Erlend O. Nødtvedt fast i Dagbladet. Med 29 av 154 debutanter er hansabyen overrepresentert på debutantstatistikkene fra de fire siste årene. Nødtvedt er ikke alene om å mene at grobunnen for unge med litterære ambisjoner er en helt annen utenfor hovedstaden.

Oslo = «voksenfest?»

–⁠ Det viste seg at Bergen vrimlet av forfattere, skribenter, litteraturstudenter og folk med seriøse litterære ambisjoner. Folk med litterære ambisjoner drar til Bergen og noe av det som kjennetegner dem er at de er veldig dyktige.

Det sier Bjørn Aagenæs, forlegger i Kolon forlag, som spesialiserer seg på ny, norsk litteratur. Han peker på de unge som kommer til byen som studenter enten ved Skrivekunstakademiet (SKA) eller litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han forteller at han regelmessig reiser til Bergen på jakt etter nye, spennende stemmer. Han mener Oslos litteraturmiljø er fragmentert.

–⁠ Dette kan ha noe med at hele bransjen er lagt til Oslo og at man får fred i Bergen. Det er mulig at Oslo oppleves litt som en fest for de voksne nettopp fordi bransjen er så tilstede.

–⁠ Kjøper ølen sin sjøl

Bergensforfatter Pedro Carmona-Alvarez sier at størrelsen på byen trolig er en av grunnene til at litteraturmiljøet i Bergen har blomstret.

–⁠ Her kan man møte på krimforfattere og poeter som sitter og skriver i hjørnet side om side. Her er vi ikke så opptatt av skiller. Det viktigste er hvordan du ønsker å formidle din litteratur, sier Alvarez.

Han påpeker at folk synes det er behagelig å slippe boksirkuset med festivaler og messer som eksisterer i hovedstaden. Det faktum at hele forlagsbransjen er basert i Oslo er også viktig for å skape et godt miljø, mener Alvarez.

–⁠ Det føles friere å være forfatter her. Det at forlagsbransjen holder til i hovedstaden gjør at det blir mer kontakt direkte mellom folk i Bergen. Dessuten er det mange flere markedsfolk, redaktører og gullkort i hovedstaden. Det har vi ikke i Bergen. Her kjøper folk sin egen øl.

–⁠ Manglende miljø

Redaktør for litteraturtidsskriftet Lasso, Hedda Lingaas Fossum kjente fraværet av et ungt litteraturmiljø på kroppen da hun begynte ved UiO.

–⁠ Jeg vil ikke kalle det som eksisterte da jeg begynte på UiO for et skikkelig litteraturmiljø. Det var en motivasjonsfaktor da vi startet litteraturtidsskriftet Lasso, å få et bedre miljø knyttet opp mot studentene ved faget.

Hun forteller at Lasso ble startet opp som et alternativ til Bøygen og Filologen. Ettersom Bøygen bare er åpent for masterstudentene på litteratur ønsket de å skape en ny arena.

–⁠ Vi trenger kanskje et alternativ til et 50 år gammelt tidsskrift, det gir rom for nyskapning og kreativitet.

Fossum tror flere ønsker seg et tydeligere og sterkere miljø knyttet til studiet ved litteratur.

–⁠ Det handler om å finne fram til hverandre, og å finne motivasjonen og ressursene til å få i gang noe.

Uenig i beskrivelsen

Trygve Åslund, forlagssjef for skjønnlitteratur på Aschehoug forlag stiller seg uforstående til beskrivelsen av Oslos litteraturmiljø som svakere enn Bergens.

–⁠ Det er alltid mye folk på våre arrangementer, og jeg synes også det er veldig mange forfattermiljøer i Oslo. Det foregår veldig mye her, sier han.

I motsetning til kritikerne ser han på forlagene som viktige institusjoner for forfatterne og naturlige samlingspunkter.

–⁠ Vi har for eksempel Aschehougs forfatterskole. Siden starten for 12 år siden har skolen hatt 70 elever og 20 av de har debutert. Mitt inntrykk er at mange av disse har dannet egne omgangskretser hvor de diskuterer litteratur og viser hverandre tekster.

Han trekker frem Blå og Litteraturhuset som to viktige fyrtårn når det gjelder miljøer rundt litteratur. Når alt kommer til alt tror han ikke at det er så stor forskjell på Oslo og Bergen.

–⁠ Mye viktigere er det at du er engasjert og vil noe. Da er det ingen ting som kan stoppe deg.