Advarer mot faglig hjernevask

Tidligere samfunnsøkonom ved UiO går hardt ut mot samfunnsøkonomifaget. –⁠ Studentene risikerer hjernevask, sier han. Nestleder ved Økonomisk institutt ved UiO, Steinar Holden, kjenner seg ikke igjen i Erik Reinerts kritikk.

–⁠ Hva er objektiv vitenskap? spør Erik Reinert, norsk professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Tallinn retorisk.

–⁠ Jo, objektiv kan du først være når du har sett gjenstanden du studerer fra flest mulige vinkler. Slik samfunnsøkonomifaget fungerer i dag, gjelder én vinkel, ett sett av verktøy. I et hvilket som helst annet samfunnsfag ville dette vært uakseptabelt.

Reinert har lenge vært regnet som kontroversiell. Særlig ved Universitet i Oslo (UiO), der han forlot sin forskerstilling i 1999, har han få meningsfeller etter å ha vært åpent kritisk til det faglige innholdet som formidles der.

Forrige uke gjestet han den venstreradikale tankesmien Manifests årskonferanse, og tok samtidig en prat med Universitas om det norske fagmiljøet han forlot.

Urealistisk økonomi

–⁠ Dagens økonomifag er for tydelig definert utifra hvilke verktøy man bruker. I Norge er tradisjonen for at studentene læres opp i én tankegang, én vinkling på verden, spesielt sterk. Det blir en slags hjernevask. Økonomi legger premisset for nesten all politikk, og når tankegangen er den samme over hele fjøla, får politikerne for få alternativer, mener økonomen, som nå er professor ved Tallin Tekniske Universitet.

Han mener de norske lærestedene skaper et urealistisk syn på økonomi ved å formidle faget som en abstrakt, teoretisk disiplin, og ikke som en konkret og faktisk prosess.

–⁠ Den dominerende linjen i faget i dag utgir seg for å være et slags realfag – som om det var sosial fysikk. Faget legges på et så abstrakt og generelt nivå at det ikke ser forskjell på verdier. Slik lærer studentene et økonomifag med vesentlige «blinde flekker», konkluderer han.

Storpolitikk

Professoren ser det som helt sentralt å skille mellom verdier i form av aksjer i fond – finansøkonomi – og verdier i form av en fabrikk som produserer konkrete produkter – realøkonomi. Erik Reinert er blant dem som hevder at Norge må lære seg at det er de konkrete produktene som er de viktigste verdiene for fremtiden.

Han bruker det norske oljefondet som eksempel.

–⁠ Oljefondets investeringer er spredt rundt i en mengde aksjer og fond, der vi håper at pengene skal stå og vokse. De tradisjonelle økonomene likestiller verdien i aksjene med den verdien som ligger i å ruste opp jernbaner eller bygge ut industri. Slik underinvesterer vi i vår egen framtid, hevder han.

Videre viser han til hvordan han mener investeringene i et ustabilt aksjemarked fortrenger nødvendig satsing på infrastruktur, innovasjon og teknologi fremtiden har behov for.

«Norge oppfører seg som et land som skal gå av med pensjon»

Erik Reinert, samfunnsøkonom
–⁠ Har et mangfold av metoder og innfallsvinkler

–⁠ Norge oppfører seg som et land som skal gå av med pensjon, oppsummerer han.

Mer historie, mindre fysikk

Reinert har lenge vært forkjemper for en mer erfaringsbasert tilnærming. Han hevder det å studere økonomisk historie kan gi gode pekepinner på framtida.

–⁠ Innenfor den dominerende tradisjonen blir for eksempel finanskriser teoretisk umulige. Men de finnes jo i praksis! Ser vi på historien er forløpet fra siste krise slett ikke unikt, sier han.

–⁠ Men hva trenger faget etter din mening? Et brudd eller en reform?

–⁠ En enda større krise. Økonomien går i bølger, og historien viser at jo lenger siden det er forrige krise, jo mer abstrakt utvikler faget seg. Ved kriser «henter det seg inn» og blir mer konkret orientert, som under den franske revolusjon og etter finanskrisen i 1847.

Ikke politisk

Med sine alternative løsninger omfavnes Erik Reinert ofte i venstreradikale kretser, men sier selv at hans syn på økonomifaget har lite med politisk orientering å gjøre.

–⁠ Jeg er slett ikke sosialist. Mange av de som kaller seg sosialister er dessuten like fastkjørte i den samme tradisjonen som økonomer langt til høyre, hevder han.

Ifølge Reinert viskes altså politiske forskjeller mellom vordende økonomene ut, når alle oppdras i den samme tradisjonen.

Trakk seg fra utvalg

Jens Stoltenberg regnes som representant for den dominerende tradisjonen, og er hovedarkitekten bak oljefondet Reinert bruker som eksempel i sin kritikk.

Da regjeringen satte ned Finanskriseutvalget i 2009, ble han lansert som kandidat til gruppen. Statsministerens kontor nedla straks veto mot Reinerts deltagelse, men trakk vetoet bare timer senere.

Etter litt over et år valgte Reinert selv å trekke seg fra utvalget, i en personlig protest mot det han opplevde som et strømlinjeformet økonomisyn.

–⁠ Det var den beste måten å få frem poenget mitt på. Ensrettingen av faget er villet og styrt fra høyeste hold, avslutter Reinert.

Han presiserer at studentene også lærer kvalitative metoder, selv om han ikke ser det umiddelbare behovet for et eget økonomisk historiefag, slik Reinert gjør. Holden understreker at de kvalitative metodene ofte ikke er nok.

–⁠ Dersom man ønsker tallfestede svar – som for eksempel hva den økonomiske veksten blir på neste år – må vi bruke kvantitative metoder.

–⁠ Men fører det til at faget har «blinde flekker»?

–⁠ Nei, faget er meget mangfoldig. Men det er klart at faget er blitt så stort og krevende at de fleste bare har oversikt over noen områder. Derfor vil den enkelte økonom ha blinde flekker.

–⁠ Som for eksempel?

–⁠ Akkurat slik en lege kan være ekspert på nyrer, men kan få problemer med å stille generelle diagnoser, kan økonomer også ha det når de blir veldig spesialiserte. Faget er stort og komplisert. Og økonomer kan selvfølgelig ta feil, som Greenspan (USAs tidligere sentralbanksjef, journ. anm.) og co. da de bommet stygt i sine antagelser i forkant av finanskrisa. Men jeg vil gjerne påpeke at finanskrisen også ble forutsett av konvensjonelle økonomer – og ikke bare av enkelte fra mer alternative miljøer.

Også Handelshøyskolen BI utdanner samfunnsøkonomer.

Prorektor Hans Morten Dalen ønsker ikke å kommentere saken ut over en setning:

–⁠ Vår undervisning er godt forankret i internasjonal forskning. Et variert fagmiljø, bestående av både internasjonal og norsk kompetanse, gir undervisningen et bredt økonomisk tilsnitt.