Prompehumor

STUDERTE: Medievitenskap og statsvitenskap mellomfag ved NTNU, og stat og politikk i Midtøsten og Nord-Afrika ved UiO (1998 – 2002)

AKTUELL: Tv-serien «Åse Tonight» på NRK

I en trøndersk trappeoppgang, en kveld før milleniumsskiftet, står Pernille Sørensen med en beiler. En hvilken som helst annen kveld ville hun vært i det runde, røde Samfundet-bygget. Men i kveld har hun vært på date. Det avgjørende «god natt»-øyeblikket. Blikkene møtes. Rett før kysset. Så tar det hele en ny vending.

– Oi, nå prompa jeg, sier gutten, i tilfelle Pernille hørte det.

Men hun gjorde ikke det.

– Hah, så han hadde ikke trengt å nevne det i det hele tatt. Da var det tungt å få i gang samtalen igjen, sier Pernille.

Episoden om flatulensen som ødela forholdet er som hentet ut av en episode av «Åse Tonight», Pernilles flaukomiske dramaserie som er omfavnet av så vel kritikere som publikum, med 770 000 seere på premieredagen. Heldigvis var ikke alle romansene like pinlige. Komikeren husker studietida som en eneste lang flørt.

– Jeg var liksom ikke laus. men jeg klina mye, husker jeg. Samfundet har mange mørke ganger man kan kline i. Studietida var en sånn evig forelskelse.

Da hun studerte til å bli hardtsparkende nyhetsjournalist, ble hun tatt på senga av hvor morsomt hun synes statsvitenskap var. Spesielt delen om offentlig administrasjon satt hun og humret av.

– Det er så tørt og dustete at det blir gøy. For meg er det fascinerende hvor tungrodd systemet kan være. Også i «Åse Tonight» er det mye humor som ligger i et tørt og kjedelig liv, sier Pernille.

Byråkratihumoren dro Pernille med seg inn i standupen, som hun drev med ved siden av. Studenthuset ga henne en scene å framføre stoffet på.

– Hadde det ikke vært for Samfundet, hadde jeg ikke jobba som komiker i dag, sier Pernille.

Foruten å finne sær humor i faget, har hun ikke fått så mye igjen for studiene.

– Det nærmeste jeg har kommet å få noen som helst form for nytte for disse 200 000 studiegjeldkronene, er vel «Løvebakken», men det er jo tullepolitikk.

Til alle som forarger seg over bartebyfokuset i denne teksten hittil: Pernille har studert i Oslo også, altså.

– Men da følte jeg meg liksom litt ferdig. Studentlivet i Trondheim var mye bedre; det er en mindre by, og lettere å bli kjent med folk. Og det er jo ikke så ofte at folk går ut på Chateau Neuf – man drar gjerne heller på andre osloutesteder.

Bortimot det mest spennende som skjedde i studiesammenheng i Oslo, dit hun hadde flyttet fordi hun fikk så mange standupjobber, var at hun studerte midtøstenstudier akkurat da 9/11 inntraff. Et sovende institutt våknet til liv.

Utenom studiene fikk hun jobb i «Melonas». Ja, og så møtte hun the love of her life, da. Dagfinn Lyngbø prompa nemlig ikke i trappeoppgangen under første date. Nå er de to godt gift, og har en sønn på tre.

– Det virker så DRIIITlenge siden jeg bodde i et kollektiv sammen med to andre venninner ved Lerkendal stadion. Nå har alle barn vi skal hente i barnehagen, og vi rekker så vidt å ringes. Vi har blitt klisjeen på småbarnsmødre.

– Savner du det?

– Ja, jeg lengter litt tilbake til tida da vi satt og spiste nudler og ikke trengte å tenke på å ha fisk to ganger i uka.