ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff
ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff

Ønske­listen

Dette er gavene DNS-formand og nissefar Karl Kristian Rådahl Kirchoff bør gi studentene til jul.

La oss ønske oss en budsjettering som gjør at vi slipper å frykte at Chateau Neuf skal bli til Lidl Stormarked hver gang det kommer en regning.

Det har vært et langt år på Det norske studentersamfund (DNS). 2009s skyhøye underskudd i driftsselskapet Chateau Neuf Servering (CNS) ga litt å tygge på for årets styre, og avtroppende formand Kristin Wolmer. Etter novembers omdiskuterte styrevalg er dette noe av det vi kan ønske oss fra 2011s nye formand Karl Kristian Rådahl Kirchhoff:

1. Sterkere foreninger. En av de få sakene det er enighet om på hele huset – foreningene er Studentersamfundets sjel. I SiO ble det i 2008 registrert 48 nye foreninger, 51 i 2009, og hittil i 2010, 33. Tallene fra 2008 og 2009 er preget av en del gamle, uregistrerte foreninger som hadde brukt lang tid på å melde seg, mens tallet for 2010 stort sett består av kliss nye foreninger. Trenden er altså god blant studentene allerede, og om Kirchhoff holder det han lover vil mer penger og bedre ordninger for svake foreninger styrke tilbudet på DNS. Aktive medlemmer med aktiviteter på huset setter DNS på kartet og styrer Chateau Neuf mot det studenthuset det skal være.

2. Triveligere fysiske omgivelser. Det er lett å like Kirchhoffrådets forslag om en mer innbydende foajé på Chateau Neuf. Tenk myke sofaer, bøker, aviser, radio, og kanskje til og med en lampe eller fem – å tilbringe tid på Chateau Neuf kan bli trivelig for den gjengse student, selv uten flere semestre med foreningsaktivitet bak seg. Wolmer sa til Universitas forrige uke at planene verken krevde store ressurser eller mye penger. Man kan jo lure – hvis det ikke krever noe særlig, hvorfor har det ikke blitt gjort før?

3. Større og bedre debatter. Ikke siden valgdebatten med Jonas Gahr Støhre i fjor har Kulturutvalget arrangert noe som har fylt Storsalen. Hva som har hindret debattaktiviteten i år er meg en gåte, men Kirchhoff lover merkbart større og bedre arrangementer allerede til våren, og vi krysser fingrene. Forøvrig kan også smalere og mer fagorienterte temaer (som ikke er innføringsforedrag for folk som egentlig studerer noe annet) integrere debattlivet på DNS med studentenes daglige omgang med studier – noe som igjen bygger opp under kandidatstyrets slagord for DNS: «Ditt andre hjem».

Det var det morsomme, som kandidatstyret også har fremmet selv. De harde pakkene, om du vil. Men så var det de obligatoriske myke.

4. Få økonomien på stell. At det økonomiske rotet kun er et likviditetsproblem, og at driften er sunn kan man mene aldri så mye (Wolmer til Universitas i mai). Men det hjelper ikke stort når driftsselskapet CNS står på randen av konkurs på grunn av store utstyrsinnkjøp og manglende utleieinntekter, og må låne 1,25 millioner kroner fra SiO og stiftelsen Chateau Neuf. La oss ønske oss en budsjettering som gir mer stabil økonomi, og gjør at vi slipper å frykte at huset skal bli til Lidl Stormarked hver gang det kommer en regning til CNS.

5. Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. «Det ville vært katastrofalt for huset om lånet ikke blir innvilget,» sa Wolmer til Universitas 12. mai i år om lånet fra SiO. «Greit oppsummert er vi ikke avhengig av å få dette lånet» sa daglig leder i CNS, Kalle Fostervold, to uker etter. Ikke bare snubler de i hverandre, men skaper et pinlig bilde av kommunikasjonen innad på huset. Utad har den såkalte informasjonsflyten forøvrig også forbedringspotensiale. Studentersamfunnet i Bergen twitrer live fra debatter, og Samfundet i Trondheim legger ut ukentlige, månedlige og halvårlige spillelister på Spotify. Kudos til kommunikasjonsgruppa på DNS som prøvde å livestreame generalforsamlingen i november, men ingen vil se på når de ikke vet om det. Veien er ennå lang.

I 2013 er det 200 år siden Det norske studentersamfund ble stiftet. Klarer Karl Kristian Rådahl Kirchhoff å holde den lille blesten rundt kandidatstyret ved like, og får med seg hvertfall noen av ønskene våre i styresekken, kan vi gå mot et jubileumsår og et studentersamfund som ikke er mest kjent for økonomisk rot og uengasjerte medlemmer. Et enhetlig, trivelig og inkluderende studentersamfund – dét hadde vært noe å finne under treet. God jul.