SKEPSIS: Forskere og akademikere har siden Wikipedias opprettelse i 2001 stilt seg skeptiske til leksikonets utforming, og hvordan alle kan bidra uten krav om formell grad og utdanning.
SKEPSIS: Forskere og akademikere har siden Wikipedias opprettelse i 2001 stilt seg skeptiske til leksikonets utforming, og hvordan alle kan bidra uten krav om formell grad og utdanning.

Etterlyser norske «wiki­de­mi­kere»

Intet menneskelig produkt er noensinne «fullstendig pålitelig«, mener Wikipedia-gründer Jimmy Wales. Nå vil norske Wikipedia ha flere artikkelforfattere fra universitetene for å øke kvaliteten.

Flere norske akademikere har kritisert det nettbaserte oppslagsverket Wikipedia, og især de norske versjonene, for å være mangelfulle og upålitelig. Kritikken har blant annet vært rettet mot at innholdet er brukerstyrt, og at hvem som helst, uavhengig av bakgrunn og faglig kjennskap til temaet kan publisere eller endre artikler.

Grunnleggeren av Wikipedia Jimmy Wales sier seg uenig i kritikken, og mener at et leksikon per definisjon ikke kan være 100 prosent pålitelig, i likhet med alle andre menneskelige verk.

–⁠ Intet menneskelig produkt er noensinne fullstendig pålitelig, og å etterlyse det er ikke en rettferdig standard. I stedet bør Wikipedia være så pålitelig som mulig, og på dette området er forbedring alltid mulig. De beste verktøy for forbedring inkluderer å sørge for at de frivillige har programvaren de trenger for å overvåke og kontrollere kvalitet. Samtidig må man sørge for at inngangskravene for bidragsytere med kunnskap er lave, sier Wales til Universitas.

Søker flere akademikere

Wikimedia Norge driver de tre norske versjonene av Wikipedia, bokmål, nynorsk og samisk, og er den norske lokalgrenen av Wikimedia Foundation. Formann Jarle Vines etterlyser nå økt deltagelse fra universitetsmiljøene i Norge, som han sier ville styrket leksikonets bredde og faglige tyngde betraktelig.

–⁠ En større utvidelse til universitetsmiljøene hadde vært veldig velkomment.

Jarle Vines, formann i Wikimedia Norge

–⁠ En større utvidelse til universitetsmiljøene hadde vært veldig velkomment. Det er ingen hemmelighet at det lenge har vært en skepsis blant akademiske miljøer til Wikipedia i Norge, men vi vet at det har blitt bedre med årene. Wikipedia er en god måte for seriøse og engasjerte akademikere å dele kunnskapen sin til et bredere publikum, sier Vines.

Han sier at mye av skepsisen rettet mot Wikipedia kan forklares i at mange forskere og professorer studerte før internett ble allemannseie.

–⁠ Store deler av det akademiske miljøet gikk i sin tid gjennom utdanningen med kun bøker og artikler. Kunnskap trykket på papir, med andre ord. Når man da ser et nettbasert prosjekt som Wikipedia, hvor Herr og Fru Hvermannsen kan gå inn og bidra, er det sikkert mange som naturlig føler tvil.

Wikipedia-gründer Jimmy Wales er enig med Vines, men forteller at bidragsyterne ikke blir vurdert på noe annet grunnlag enn artiklene de leverer.

–⁠ Vi ser på verkets kvalitet, ikke forfatterens bakgrunn. Dessuten er man avhengig av at profilen din på siden har et godt ry for å levere solid og god informasjon. Hvis ikke blir det vanskeligere å få ting på trykk, sier Wales.

Kunnskapsnerder og bjellesauer

Helge Høifødt har en cand.mag. i samfunnsvitenskap og jobber til daglig som underdirektør i Statens helsetilsyn. Han har vært aktiv bidragsyter på Wikipedia i fire år og skriver primært om oslohistorie, geografi og klasseforskjeller i hovedstaden. Han mener han er en typisk wikipedianerd.

–⁠ Jeg er en «Wikipedianer», og en real kunnskapsnerd. Det å skrive leksikon er min erstatning for blogging eller Facebook. Vi liker en god fest selv om festen ender opp inne i et leksikon, forteller Høifødt.

Han forteller at det er gleden ved kunnskap som driver ham til å skrive artikler.

–⁠ Gleden ved å vite trenger ingen begrunnelse, de fleste har den. Jeg ser på Wikipedia som del av vår tids demokratisering. Hver tid har sin form for nye sprang for demokratiet. Wikipedia er et slikt.

Høifødt mener at akademias skepsis til oppslagsverket kan forklares med at forskere og professorer ofte kan bli hengt opp i faste kretser, tidskrifter og fagkanaler.

–⁠ Det er sikkert både uvant og litt skummelt å trå ut av det profesjonsinterne og gå ut i offentligheten med faget. Jeg tror nok det ikke det vil være rasjonelle, skriftlige argumenter som vil overbevise forskere, men at man får noen bjellesauer som går foran med et godt eksempel, sier han.

Tid er penger

En som ikke har tatt på seg bjellen er Jon Bing, professor ved Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Han stiller seg tvilende til at flere norske akademikere vil bruke tid på å skrive artikler til norske Wikipedia uten noen kompensasjon.

–⁠ Hvis du er professor og du skal skrive, tar det mye tid, og du føler du har et renommé som ligger på bordet. Jeg har for eksempel ikke tjue minutter til å gjøre noe slikt hver dag. Jeg har disponert all tiden min før jeg står opp. Det er ikke tid til hobby og fritid, sier Bing, og legger til at mangel på betaling utelukker mange akademikere fra å bidra.

–⁠ Jeg ser på Wikipedia som et utrolig positivt prosjekt, men å skrive tar mye tid, og da må de nok være beredt på å betale forskere for artikler, sier han.