DISCOKRO: Det er lite som minner om en god gammeldags kro på SBIO-kroa i Nydalen. Utover kvelden fylles det opp på dansegulvet.
DISCOKRO: Det er lite som minner om en god gammeldags kro på SBIO-kroa i Nydalen. Utover kvelden fylles det opp på dansegulvet.

En forsker krysser ditt spor

Hvis du er redd for å få et akademisert forhold til din egen dansing, bør du la være å lese dette.

FORSKER PÅ KRO: Alexander Refsum Jensenius har skrevet bok om hvordan man kan forså musikkrelaterte bevegelser.
FORSKER PÅ KRO: Alexander Refsum Jensenius har skrevet bok om hvordan man kan forså musikkrelaterte bevegelser.
FORSKER PÅ KRO: Alexander Refsum Jensenius har skrevet bok om hvordan man kan forså musikkrelaterte bevegelser.
FORSKER PÅ KRO: Alexander Refsum Jensenius har skrevet bok om hvordan man kan forså musikkrelaterte bevegelser.

–⁠ Dette er typisk musikk som spilles på diskotek, sier Alexander Refsum Jensenius mens han vugger i takt med musikken på Studentenes hus i Nydalen.

Han forklarer at det som kjennetegner typisk diskomusikk, er en jevn puls på litt mer enn 120 slag i minuttet.

SAMSPILL: Musikk er ikke bare lyd: kropp og bevegelse er naturlige deler av musikkopplevelsen.
SAMSPILL: Musikk er ikke bare lyd: kropp og bevegelse er naturlige deler av musikkopplevelsen.

–⁠ Kropp og bevegelse er naturlige deler av musikkopplevelsen, forteller han.

Jensenius vet hva han snakker om. Med utgangspunkt i sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo han har nylig gitt ut boka Musikk og bevegelse, som handler om hvordan man kan forstå musikkrelaterte bevegelser.

PLATESNURR: Kveldens DJ spilte lufttrommer, bare ikke akkurat da bildet ble tatt.
PLATESNURR: Kveldens DJ spilte lufttrommer, bare ikke akkurat da bildet ble tatt.

Vi har tatt med oss musikkakademikeren til SBIO-kroa, der BI-studentene hver torsdag samles etter at lesingen er unnagjort og finstasen funnet fram. Skjønt, kro og kro. Her henger diskokula i taket, og den kommersielle dansmusikken ser ut til å stå høyt i kurs hos kveldens platesnurrer.

–⁠ Denne musikken har en «straight groove», som er lett å danse til. I tillegg har den såkalte «up-beats», energinivået i musikken bygger seg opp til den foretar et «brekk», og går tilbake til vanlig energinivå. En annen ting som er typisk er «reverserte symbaler», altså en symballyd som spilles baklengs.

–⁠ Dette er en kunstig lyd som er stimulerende og spennende. Når man danser følger man grooven i musikken og overfører den til dansen, det er viktig å følge energinivået i musikken, sier Jensenius.

Doktor Luftgitar om lufttrommer

Det er et heller glissent oppmøte denne kvelden. BI-studentene har vært på cruise i to dager, men noen har allikevel funnet veien til kroa. En fyr med solbriller har erobret dansegulvet og imponerer jentene med moonwalk og hoftevrikk.

–⁠ Det handler om å gi seg hen til musikken og bare tenke så lite som mulig, fortsetter Jensenius.

Kveldens DJ spiller lufttrommer mens han serverer den ene dansehitten etter den andre.

–⁠ Det fins faktisk en naturlig forklaring på hvorfor man begynner å spille for eksempel luftgitar når man hører gitarspill, eller å spille lufttrommer som DJ-en denne kvelden. Man har mentale bilder i hodet om hvordan man spiller gitar, sier Jensenius som har vært omtalt i media som Doktor Luftgitar.

Han mener det kan være en fordel å ikke være utdannet gitarist for å være god til å spille luftgitar.

–⁠ Lær deg Macarena

Rockefot er jo et kjent begrep, det er en fysisk reaksjon på musikk, sier Jensenius. Hvem har ikke tatt seg selv i å trampe takten til en sang på radioen? Noen spretter opp med en gang de hører en sang og bare må danse. Om du setter på ABBA på en fest så blir det garantert dansing, i hvert fall fra et akademisk synspunkt, sier Jensenius.

Og går over til å snakke om multimodalitet.

–⁠ Musikk er ikke bare lyd, musikk er multimodalt. Om man ser på musikk som lyd og bevegelse, får man et rikere syn på musikk. Mennesker er jo multimodale, sier Jensenius.

Han påpeker at man ikke trenger å være profesjonell danser for å kunne danse, det handler i hovedsak om å kose seg med musikken. Men en viss skolering er en fordel.

–⁠ Det lønner seg nok å kjenne til sanger som har en egen dans, for eksempel YMCA og Macarena, sier Jensenius.

Dansing og alkohol går gjerne hånd i hånd. Så er også tilfellet torsdag kveld i Nydalen. Men hva gjør det med dansingen vår? Jensenius forklarer at alkohol kan påvirke kroppen og dansingen både positivt og negativt.

–⁠ På den ene siden fører alkohol til at man slapper av og slipper seg løs. Men, blir det for mye av det gode vil det føre til at de motoriske ferdighetene blir svekket, sier han.

Så var altså både musikk, dans og alkoholinntak akademisert én gang for alle. Vil verden bli det samme etter dette?