BEKYMRET: - Regjeringen behandler humaniora som et stebarn, mener tidligere rektor ved UiO Geir Ellingsrud.
BEKYMRET: - Regjeringen behandler humaniora som et stebarn, mener tidligere rektor ved UiO Geir Ellingsrud.

Humanister i trøbbel

Sentrale stemmer ved Universitetet i Oslo er svært bekymret over mangel på både penger og politikk rundt humanistiske fag fra regjeringens side.

URIKTIG: - Jeg er ikke tilhenger av at alt skal måles i samfunnsmessig relevans, sier forskningsminister Tora Aasland.
URIKTIG: - Jeg er ikke tilhenger av at alt skal måles i samfunnsmessig relevans, sier forskningsminister Tora Aasland.
NØDVENDIG: - Humaniora er helt nødvendig for en kulturs portefølje, sier dekan ved teologisk fakultet Trygve Wyller.
NØDVENDIG: - Humaniora er helt nødvendig for en kulturs portefølje, sier dekan ved teologisk fakultet Trygve Wyller.

Da Soria Moria-erklæringen ble lagt frem for to uker siden, ble naturvitenskapelig og medisinsk forskning trukket frem som sentrale satsningsområder. Humaniora, derimot, ble ikke nevnt med et ord.

–⁠ Humaniora blir stemoderlig behandlet av regjeringen, sier dekan ved humanistisk fakultet (HF), Trine Syvertsen.

Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Geir Ellingsrud er enig.

–⁠ De to siste forskningsmeldingene nevner knapt humaniora som forskningsområde. Jeg er svært bekymret på humanioras vegne, sier han.

–⁠ Tas for gitt

TELLEKANTSYSTEMET: - Fokus på målbarhet i forskningspolitikken gjør at humaniora faller igjennom, sier prorektor ved UiO Inga Bostad.
TELLEKANTSYSTEMET: –⁠ Fokus på målbarhet i forskningspolitikken gjør at humaniora faller igjennom, sier prorektor ved UiO Inga Bostad.

Prorektor ved UiO, Inga Bostad mener dette bekrefter en tendens i regjeringens politikk, og at de øremerkede forskningsmidlene i liten grad kommer humanistiske fag, som filosofi, historie og litteraturvitenskap, til gode.

–⁠ Det skjer en gradvis forskyvning bort fra humaniora. Det er en tendens til at forskning forstås først og fremst som nødvendig for å løse kortsiktige behov. Selv om humanistisk forskning er grunnleggende for ethvert samfunn, tas humaniora likevel for gitt, sier hun.

Som førsteamanuensis i filosofi har Bostad en spesiell interesse av å minne regjeringen om betydningen av humanistisk forskning. Hun gir imidlertid uttrykk for at det er vanskelig å få regjeringens forståelse.

–⁠ Det er en utfordring å få regjeringen til å forstå at de store samfunnsspørsmålene ikke kan løses uten at humaniora involveres. Det skulle ikke være nødvendig å måtte minne politikerne om dette hele tiden, sier hun.

Statsråden sterkt uenig

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener at kritikerne misforstår hvordan regjeringen tenker om humanistisk forskning og utdanning. Hun mener forskningsmeldingen fra i vår, «Klima for forskning», viser at regjeringen prioriterer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning like høyt som medisinsk og naturvitenskapelig forskning.

–⁠ I den siste forskningsmeldingen er vi veldig tydelige på at store samfunnsproblemer, som klimautfordringene, ikke kan løses uten at humaniora og samfunnsvitenskap involveres, sier hun.

–⁠ Hvordan kan humaniora bidra til å løse klimakrisen?

–⁠ Ny teknologi kan ikke alene løse klimautfordringene. Vi trenger også å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av klimaforandringene, og finne frem til alternative måter å leve og tenke på. Her er humanistiske og samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler viktige, sier hun.

Hun innrømmer at det er utfordringer knyttet til bevilgninger til humaniora, men mener at det ikke er regjeringens oppgave å gi støtte til konkrete prosjekter.

–⁠ Regjeringens oppgave er å trekke opp himlingen over forskningen, ikke å gi direkte bevilgninger til forskningsprosjekter. Behovet for en helhetlig tenkning som innlemmer humanistiske perspektiver kommer tydelig frem i forskningsmeldingen. Dette er et grunnlag som Forskningsrådet skal jobbe videre med, sier hun.

Marginal støtte fra Forskningsrådet

Forskningsrådet er en hovedkanal for statlig støttet forskning, og delte i fjor ut nesten seks milliarder kroner til norsk forskning. Imidlertid gikk kun tre prosent av dette til humaniora, og ifølge rådet selv er dette et resultat av regjeringens instrukser.

–⁠ Forskningsmeldingen er et viktig grunnlag for utformingen av Forskningsrådets budsjett, og naturvitenskap og medisin har vært tungt prioritert i de siste forskningsmeldingene. Men alle departementene har et forskningsansvar, og hovedgrunnen til at forskningsrådets rolle overfor humaniora er så marginal er at de ulike departementene i den senere tid har etterspurt humanistisk forskning i veldig liten grad. Det er imidlertid uheldig at Forskningsrådet har en så liten rolle på dette området, sier Anders Hanneborg, divisjonsdirektør i Forskningsrådets divisjon for vitenskap.

–⁠ Velvilje ikke nok

HF-dekan Syvertsen hevder at det er en uoverensstemmelse mellom hvordan regjeringen snakker om humanioras betydning, og hvor mye de faktisk bevilger til humaniora som forskningsområde. Hun sier at man innen de humanistiske fagdisiplinene har vist stor vilje til å komme opp med nytteorienterte prosjekter, men savner konkret støtte.

–⁠ Det er som om regjeringen tror den kan slippe unna med å uttrykke velvilje overfor humaniora. I forskningsmeldingen er det en del flotte ord om humanioras betydning, men dette reflekteres ikke i den konkrete satsningen, sier hun.

Trygve Wyller er enig:

–⁠ Humaniora trekkes i blant frem i festtaler, men dette får ingen betydning for bevilgningssituasjonen, sier han.

Politisert forskning

Wyller tror grunnen til at regjeringen nedprioriterer humaniora er at de først og fremst er opptatt av forskningens instrumentelle betydning og direkte nytteverdi.

–⁠ Regjeringen ser på forskning først og fremst som et politisk virkemiddel og mangler en bevissthet om at humanistisk forskning gir kulturelle og etiske perspektiver som er sentrale for samfunnsutviklingen. Resultatet blir et fattigere, mindre kreativt og mindre produktivt samfunn, sier han.

Aasland benekter at regjeringen anser forskning som et politisk virkemiddel.

–⁠ De misforstår hva regjeringen tenker om humaniora. Forskning er selvfølgelig ikke et politisk virkemiddel. Forskningen skal være fri og uavhengig og jeg er ikke tilhenger av at all forskning nødvendigvis skal ha en direkte samfunnsmessig relevans. Regjeringen er opptatt av at det må være rom for å forske på spørsmål som ikke kommer direkte fra politikere eller næringslivet, sier hun.