OPPFORDRER: Bøygen vil ha offentlig debatt og handling, og redaktørene Eline Skaar Kleven (t.v.) og Kristine Isaksen gir i sitt siste nummer mer Skandinavia til folket.
OPPFORDRER: Bøygen vil ha offentlig debatt og handling, og redaktørene Eline Skaar Kleven (t.v.) og Kristine Isaksen gir i sitt siste nummer mer Skandinavia til folket.

Bøygen i bresjen

Studenttidsskriftet Bøygen etterlyser mer svensk og dansk i den litterære offentligheten.

Hvordan kan det ha seg at tre naboland, som deler kulturell og til en viss grad litterær bakgrunn, kan neglisjere hverandres litteratur? Det er ikke tilfeldig at siste utgave av litteraturtidsskriftet Bøygen er viet svensk samtidslitteratur.

–⁠ Man føler seg forpliktet til å lese alt som kommer ut i Norge, og det sier seg selv at ikke alt er like godt. Hvorfor føler man seg ikke forpliktet til å lese god litteratur, uavhengig av hvor det blir utgitt? spør hun videre.

I den ferske utgaven av Bøygen presenteres blant annet Torgny Lindgren, Jerker Virdborg og Sven Lindqvist. Virdborg blir i Sverige omtalt som en av de mest lovende samtidsforfatterne. Her i Norge hører vi først om ham tre år etter debuten – når boken er oversatt til norsk. Da er han allerede ute med ny bok i Sverige.

I Morgenbladet 9. september spør forfatteren Tor Eystein Øverås hvorfor det skal være «frivillig» å lese utenlandsk litteratur, men «påkrevd» å forholde seg til den innenlandske.

–⁠ Selv om Øverås ikke snakker direkte om Skandinavia i den artikkelen, er idéen den samme. Når skriftspråkene er så like, er det unaturlig at vi ikke leser mer av dem, sier redaktør Eline Skaar Kleven.

–⁠ Ressurssløsing

Bøygen ønsker en mer høylytt debatt rundt skandinavisk litteratur i avisene, slik at det ikke blir så krevende å nærme seg en svensk eller dansk bok som det er nå.

–⁠ Når svensk samtidslitteratur ikke anmeldes i Norge før oversettelsen har kommet, blir det vanskelig å orientere seg i den. Det er utrolig at man bruker ressurser på å oversette dansk og svensk litteratur til norsk, når man har en så mangfoldig verdenslitteratur å ta for seg, sier Isaksen.

De litterære murene er imidlertid forbeholdt pressen og leserne. Ifølge rektor Ingmar Lemhagen ved den svenske skriveskolen Biskops Arnö, deler forfattere erfaringer på tvers av Svinesund og Skagerrak.

–⁠ Når forfatterne har et samarbeid, så vil det uansett gi seg til syne i litteraturen som vi leser. Men det sprer seg ikke nedover til forlag og andre publiseringsorgan, kritikere og lesere, sier Isaksen, som synes det er merkelig at forlag ikke tar de tydelige impulsene fra forfatterne mer alvorlig.

Gyldendal forlag tar derimot ikke selvkritikk på dekningen av skandinavisk samtidslitteratur.

–⁠ Der finnes alltid hull som man ønsker å dekke, men i konkurransen

med øvrig utenlandslitteratur, mener jeg at vi dekker den svenske

samtidslitteraturen på en tilfredsstillende måte, sier direktør i Gyldendal Einar Ibenholt.

Norsk på UiO

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, Arne Melberg, mener at Norge er mer skandinavisk orientert enn Sverige og Danmark.

–⁠ I Norge er det i det minste mulig å kjøpe bøker på dansk og svensk, mens det er ingen som leser norsk i Sverige. Norge har nok en større kulturell toleranse på grunn av dialektmangfoldet, sier Melberg.

Han mener likevel ikke at tendensen er entydig.

–⁠ Den sterke nordiskorienteringen som var ved UiO for 20 år siden er betydelig svakere i dag, uten at jeg har noen forklaring på hvorfor, sier han.

Bøygen vil i alle fall gjøre sitt for å endre på dette; et anmeldersamarbeid med et svensk og et dansk litteraturstudenttidskrift er på trappene.