Jurister om Johs.

Jusnes­toren fyller 90

Johs. Andenæs er blitt stemplet som konservativ. Likevel taler han varmt for narkotikaliberalisering, aktiv dødshjelp og human behandling av smånazister.

–⁠ Jeg ble ansett for å utøve en uheldig påvirkning på studentene, sier Johs. Andenæs.

Vi er hjemme hos mannen som er blitt betegnet som det forrige århundrets mest betydningsfulle jurist. Lørdag 7. september fyller professor Andenæs 90 år.

Vi spiser jordbær og snakker om krigen.

I 1942 var Andenæs 30 år gammel, og innstilt til et professorat i strafferett ved Universitetet i Oslo. Men Norge var okkupert av tyskerne.

–⁠ Under mine forelesninger hadde jeg kommet med uttalelser som NS-studenter brakte videre til folk i departementet, forteller Andenæs.

Han ble arrestert, og havnet i fangeleiren Grini.

–⁠ Mens jeg satt i den såkalte «professorbrakka» holdt jeg et lite foredrag om oppgjøret som måtte komme etter krigen. Jeg ble ikke populær, sier Andenæs.

Ville verne om rettsidealene

Årsaken var at Andenæs ikke ville skjære alle medlemmer av Quislings parti NS og andre «smånazister» over én kam. Han fryktet at man kunne komme til å krenke de rettsidealer man hadde kjempet for under krigen.

Andenæs ble utsatt for massiv kritikk for sin holdning, men sto fast på sitt. Etter krigen, og etter at han hadde kladdet Statsforfatningen i Norge på en dorull, ble han rådgiver for Riksadvokaten. Han fungerte en periode som Norges yngste dommer i Høyesterett, og skrev også en rekke debattartikler.

–⁠ Din innsats må ha hatt stor innflytelse på rettsoppgjøret?

–⁠ Ja, jeg må nok vedkjenne meg det. Det var kanskje mest gjennom mine skriverier, men også gjennom min tilknytning til Riksadvokaten, sier han, og legger til at det er denne innsatsen han først og fremst ønsker å bli husket for.

Vil ha dødsstraff i krig

I 1947 var rettsoppgjøret ennå ikke avsluttet, og Andenæs gikk inn for å benåde de som hadde fått dødsstraff, men ennå ikke var henrettet. Likevel protesterte han heftig da dødsstraff i krig ble avskaffet i 1979.

–⁠ Jeg mente da, og mener fremdeles, at i krig er dødsstraff den mest virkningsfulle straff man kan true med, sier han.

Men dette gjelder altså krig. I det sivile liv har Andenæs – som var professor i rettsvitenskap fra 1945 til 1982 – liten tro på straffens allmennpreventive virkning. Han misliker politikere som stadig ønsker strengere straffer.

–⁠ Straff er jo i seg selv et onde, det er i strid med alt annet samfunnet foretar seg overfor sine medlemmer. Jeg hører ikke til dem som tror at man helt kan avskaffe straff; det synes jeg er urealistisk. Men man skal heller ikke straffe unødig, sier han.

Narkotikaliberalisering

Andenæs mener blant annet at ingen bør straffes for bruk av narkotika.

–⁠ Det gjelder også brukerne av heroin og andre farlige stoffer. Men om cannabisstoffene – hasj og marihuana – helt burde frigis, slik at også importører og selgere blir fritatt for straff, er jeg ikke så sikker på, sier han.

Retten til aktiv dødshjelp er annen av Andenæs' kampsaker.

–⁠ Når man er kommet i den alder at det beste man har å håpe på av fremtiden er en smertefri død, er det en nokså naturlig konsekvens at man også gjerne vil få hjelp til å komme ut av livet – uten at hjelperne skal bli utsatt for straff, sier han.

–⁠ Du har forholdsvis radikale meninger?

–⁠ Ja, jeg kan vel ikke svare nei på det. Jeg fikk i sin tid fikk merkelappen konservativ, sier han og ler – men det gjelder vel ikke disse spørsmålene.

Mislikte studentopprøret

Andenæs viste imidlertid mer konservative sider av seg selv da han var rektor ved Universitetet fra 1970 til 1972. Studentopprøret preget universitetsområdet, noe han ikke alltid så på med blide øyne.

–⁠ En del av studentene gikk til uparlamentariske metoder, blant annet ved å avbryte forelesninger og møter i fakultetene. Det var mange svært ubegrunnede anklager mot det eksisterende systemet, sier han.

–⁠ Har du fulgt med i debatten om kvalitetsreformen og omleggingen av høyere utdannelse?

–⁠ Bare med en viss observatørinteresse. Jeg synes i og for seg at studietiden etter det gamle systemet har vært litt for lang. Man bør få studentene til å arbeide litt mer effektivt fra time én, og få studiene delt opp i mindre enheter.

«Står høyere enn loven»

Johs. Andenæs' stilling som jusorakel i Norge har gitt hans meninger en helt spesiell betydning. Advokat John Christian Elden har for eksempel uttalt at «som rettskilde står han ofte høyere enn loven selv...»

–⁠ Det er jo en velvillig overdrivelse. Det var en gang en forsvarer som hadde tøyet min bok nokså langt overfor lagretten, og lagmannen sa at «selv denne forfatters meninger er ikke norsk lov», sier Andenæs.

–⁠ Hvordan føles det egentlig å være hele Norges jusnestor?

–⁠ Det er noe man må ta som det kommer. Jeg har jo vært med svært lenge, svarer professor Andenæs.

Dekanus Knut Kaasen ved Det juridiske fakultet

–⁠ Johs. Andenæs har vært et fyrtårn innen norsk jus og for vårt fakultet. Han er en helt sentral jurist innenfor flere områder. Han har vært sterkt engasjert i samfunnsdebatten, og representert Det juridiske fakultet på en briljant måte.

Advokat Tor Erling Staff

–⁠ Andenæs er det store treet i skogen og vil være det også etter at treet har falt for tidens tann. Alltid og uendret er Andenæs like klar; han trengs stadig like sterkt!

Professor i offentlig rett Ståle Eskeland

–⁠ To generasjoner jurister og det norske samfunn skylder Andenæs stor takk for at vi fremdeles har et moderat straffenivå og en straffeprosess som er en

rettsstat verdig.

Professor i rettsvitenskap Carl August Fleischer, Andenæs' rival gjennom mange år

–⁠ Det er ingen tvil om at Andenæs er en særdeles dyktig jurist, men etter min mening har hans vurderingsmønster vært i utakt med de behov for rettssikkerhet og miljøvern som jeg mener er avgjørende.

1