– Jeg gidder ikke betale

Utdanningsminister Kristin Clemet synes ledelsen i utdanningssektoren er for dårlig.

– Mangel på sterkt lederskap preger hele utdanningssektoren. Ledelsen tar kun ansvar for å henvende seg til overordnet myndighet og be om å få ting, sier utdanningsminister Kristin Clemet.

Den tidligere NHO-direktøren kan knapt sitte stille i stolen mens hun snakker om ledelse, men hun vil ikke si noe konkret om ledelsen ved Universitetet i Oslos (UiOs) svakheter

– Jeg er jo ikke på innsiden av Arild Underdal. Jeg vil ikke sitte her og peke på enkeltmenneskers feil.

Clemet sukker.

– Du finner helt sikkert masse korrespondanse i arkivene her mellom oss og UiO om helt latterlige små ting.

Nå skal det bli bedre. Med kvalitetsreformen vil de elendige lederne få mer ansvar, og da blir de helt nødt til å skjerpe seg. Hvis ikke, risikerer de at universitetet eller høgskolen mister statusen som offentlig godkjent utdanning.

Snevert samfunnssyn

Mange tviler på at kvalitetsreformen virkelig er en kvalitetsreform. En av dem er Aftenpostens Arnhild Skre som tidligere i Universitas har uttalt at hun frykter vi vil få et akademisk supermarked.

– Jeg leste intervjuet med Skre. Ved hennes drømmeuniversitet gikk alle så lenge de ville og ble dannet og ... Og vet du hva? De kan gjerne gjøre det for meg! Du kan gjerne studere i 30 år for meg! Men jeg gidder ikke betale! Det er poenget.

Clemet forteller om Norges skrikende behov for høyt utdannet arbeidskraft, og irriterer seg over Skre.

– Det er så utrolig freidig å fremstille seg som en som har et samfunnsperspektiv på Universitetet, og likevel se samfunnet så snevert som enkelte gjør. Sett fra samfunnets side er det et poeng at studentene blir ferdige, det er helt fantastisk at en ikke forstår det.

Noen må bli ferdige fortere enn andre. Musikkhøgskolen og arkitekthøgskolen har reagert kraftig på forkorting av utdanningene. Norges handelshøgskole, der Clemet selv er utdannet, medisin og psykologi har fått beholde sin gamle studiestruktur.

– Har du forståelse for at fag som får redusert studietiden oppfatter at de blir regnet som mindre viktige?

– Ja, det var i for seg ventet. Men jeg ville ikke satset på å la en kirurg uten skikkelig formalkompetanse skjære i meg, sier Clemet.

Ingen garantier

Innføringen av kvalitetsreformen gjør at fagenes popularitet hos studentene blir med å avgjøre hvor mye penger universitetene får bevilget. Det kan føre til at upopulære fag blir lagt ned.

– Det er absolutt ikke utdanningsministerens oppgave å garantere for at fag ikke forsvinner, sier Clemet.

– Bør studentene avgjøre hvilke fagområder Norge skal satse på?

– Finansieringen av fag blir ikke bare avhengig av studentenes valg, men av kvaliteten på studiet. Dessuten kan vi ikke forske på alt, sier Clemet.

Hun er ikke redd for at den kulturbærende dannelsesfunksjonen til Universitetet vil svekkes med reformen.

– Enten det dreier seg om å bake boller, bygge biler eller studere filosofene kan det gjøres bedre enn det ble gjort i går, sier Clemet.

– Hvem vil tjene mest på reformen, studentene eller de vitenskapelig ansatte?

– Universitetet er ikke en arbeidsplass for de ansatte. Man må skille lort og kanel her, at det er en god arbeidsplass for de ansatte er bare et middel til å oppnå god forskning og undervisning, sier Clemet, som ikke tror det er noen som tjener mer på reformen enn andre.

– Hvordan skal professorene få tid til å forske når de skal følge opp og undervise studentene mer?

– De får det jo til mange andre steder. De må gjøre tingene på en annen måte da, bli flinkere, sier Clemet.

Egen lommebok

Clemet har ikke stor forståelse for at studentene går i tog for bedre studiefinansiering.

– Jeg tar ikke fem øre for å si at jeg mener studiefinansieringen i Norge er generøs. Og jeg gleder meg til å ha andre debatter med studentene som ikke bare handler om dette. Vi får håpe det er litt intellektuell kraft også i studentene.

– Syns du ikke at det er det?

– Nei.

– !?

Clemet ler.

– Stort sett er studentene mest engasjert i sin egen lommebok, de som alle andre.

– Tåler det sikkert

Mange studenter ved Universtitetet i Oslo lurer på om det er vits for dem i å studere til neste år. Studentene som til nå har studert tre år har fortsatt ikke fått svar på om de vil få bachelorgrad uansett om de studerer ett år til eller ikke.

– Studentene tåler det sikkert, sier Clemet, som er lei av syting og klaging.

Hun ler.

– Ja, hvis det ikke er akseptabelt at vi gjør dette, så kan en jo ikke få gjort noen ting da?

– Kunne en ikke ventet med å innføre reformen til såpass grunnleggende ting var klarlagt?

– Om 20 år tror jeg ikke studentene som blir utsatt for denne usikkerheten vil tenke tilbake på denne tiden som en veldig vond tid, sier Clemet.

Hun må gå. Det er snart regjeringskonferanse.

– Skriv dette litt all right, da. Så jeg ikke ser dum ut i forhold til alle de intellektuelle som har blitt intervjuet tidligere i serien.