Bourdieu med andre øyne

Da kreften tok knekken på sosiologen Pierre Bourdieu forrige torsdag, forsvant et viktig skråblikk på verden.

–⁠ Bourdieu er like spennende å lese som skjønnlitteratur. Det er nerve i tekstene hans, sier Lars Bugge, som er stipendiat ved Institutt for sosiologi og underviser en gruppe hovedfagsstudenter om Bourdieu.

Det skrives knapt en hovedfagsoppgave i sosiologi uten at Bourdieu er nevnt i litteraturlisten, og han er pensum på en rekke fag ved Universitetet. Mest kjent er Bourdieu for Distinksjonen, en analyse av hvordan samfunnsklassenes smaksformer er rangert i forhold til hverandre og er tillagt prestisje i ulik grad.

Outsideren

Bourdieu reiste fra den sør-franske landsbygda til universitetsstudier i Paris i 1950, men han fant seg ikke til rette blant Paris' besteborgerlige intellektuelle.

–⁠ Han lot seg ikke sperre inne av akademias murer, og var i opposisjon til det intellektuelle etablissementet. De siste ti årene var han mer politiker enn forsker, og han markerte seg i kampen for de svakes rettigheter, sier Marianne Bjørndal.

Hun er redaktør i Pax forlag, som står for flesteparten av de norske utgivelsene av Bourdieus bøker.

–⁠ Men han er ikke lett tilgjengelig?

–⁠ Det er et paradoks. Han skal være på de svakes side, men han skriver ikke for en bred offentlighet. Språket er akademisk og kronglete, sier hun.

Ifølge Lars Bugge mener Bourdieu at verden ikke lar seg fange i et enkelt språk. Den er for kompleks til det.

–⁠ Om han har rett vet jeg ikke, men det er en saklig begrunnelse for det vriene språket, sier Bugge.

Kritikeren

på 1990-tallet ble Bourdieu en stadig mer markant politisk tenker. Sosial urettferdighet, globaliseringspørsmål, utdanningssystemet og media engasjerte sosiologen og gjorde ham til en kontroversiell figur.

–⁠ Han deltok i samfunnsdebatten, i demonstrasjoner og streiker, og han forsøkte å avkle samfunnets skjulte maktforhold, sier Bjørndal.

Bourdieu har kritisert andre intellektuelle for å overse det faktum at de er preget av sin posisjon i samfunnet. Dette har skapt reaksjoner.

–⁠ Det er med Bourdieu som med Sartre: Han ble enten hatet eller elsket, men ingen franske samfunnsvitere eller filosofer kunne unngå å ta stilling til ham, sier Bugge.

Teoretikeren

I Norge leser både venstreradikale og reklamefolk Bourdieu, men:

–⁠ Spør du Hvermannsen om han er trist fordi Pierre Bourdieu er død, svarer vedkommende sannsynligvis at han ikke vet hvem han var. Likevel preger Bourdieus perspektiver og teorier den norske offentligheten, sier Bjørndal.

Hun mener Bourdieus begrep om symbolsk makt gir viktig og ny forståelse av sosial ulikhet. Symbolsk makt er historisk betingede maktforhold som ikke oppfattes som makt, gjerne fordi de oppfattes som naturgitte.

–⁠ Som når karakterforskjeller forklares ut fra talent i stedet for sosialiseringsbetingelser, forklarer Lars Bugge.

Bjørndal understreker Bourdieus posisjon som maktteoretiker, og nevner som eksempel at både den offentlige og den alternative maktutredningen benytter seg av Bourdieus maktbegrep.

Lever videre

Bourdieu arbeidet med to store verk da han døde. Stipendiat Bugge vet ikke om han rakk å bli ferdig, men tror Bourdieus betydning vil bli stadig sterkere.

–⁠ Sannsynligvis vil han få økt betydning også innen humanistiske fag som litteraturvitenskap og kunsthistorie, sier Bugge.

Forlagsredaktør Bjørndal er enig i at Bourdieu fortsatt vil være viktig.

–⁠ Vil han bli lest om hundre år?

–⁠ Jeg tror Bourdieu vil bli lest igjen og igjen. Vi kommer til å oversette flere av Bourdieus bøker til norsk, fordi vi anser ham som en tenker som kommer til å få betydning langt utover sin levetid, avslutter hun.

Bourdieu på norsk

Den maskuline dominans (1999)

Om fjernsynet (1998)

Symbolsk makt (1996)

Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften (1995)

Den kritiske ettertanke (1993)

Bourdieu og Brøndbo

–⁠ At jeg kjøper en bok av Bourdieu heller enn den siste plata til DDE er ikke tilfeldig, sier Håkon Kolmannskog (27).

Han studerer hovedfag i historie og er aktiv i den politiske studentorganisasjonen Rød front.

–⁠ Bourdieu ville sagt at jeg kjøper boka på grunn av mine småborgerlige disposisjoner. Det er ikke mer originalt og individuelt enn å kjøpe DDE, sier Kolmannskog.

–⁠ Bourdieu viser hvordan dominansforhold også gjør seg gjeldende i den symbolske og kulturelle sfære, ikke bare i den økonomiske, sier Kolmannskog.

Han har bakgrunn fra politikken, og fattet interesse for Bourdieus kritikk av nyliberalistisk retorikk.

–⁠ Bourdieu viser at slik retorikk hviler på en feiltagelse. Det er umulig å lage en sosial teori hvor menneskene reduseres til nyttemaksimerende rasjonelle aktører, sier Kolmanskog.