Trenger disse studentene mer penger?

En gang, for lenge, lenge siden, faktisk så lenge siden at ingen politikere husker det lengre, vedtok Stortinget at studiefinansieringen skulle følge gjennomsnitt av industriarbeiderlønnen. Slik skulle man sikre at studentene hadde akseptable levekår og ikke sultet under studiet, eller ble gjeldsslaver etter studiet.

Dessverre for studentene ble det med de gode intensjonene, og snart kom 80-tallet og tok dem. De fikk ikke mer penger å leve for, men heller mindre stipend og mer lån. Og slik var det lenge. Helt fram til de tenkte at nok er nok, og gikk på barrikadene i -93 og ropte at «Hernes må fjernes». Da var de sure, oppgitte og forbannede.

10 år etter «Hernes må fjernes», høsten 2003, skal en av de største reformene i høyere utdanning være på plass. Og allerede høsten 2002, skal den nye studiefinansieringen være på plass. Da får studentene 80 000 kr å leve for i de 10 månedene man er ment å studere.

Samtidig er størrelsen på studielånet avhengig av hvorvidt du står på eksamen eller ikke, men den debatten tas ikke opp her. Det jeg vil til å ta opp er et forsvar for at 80 000 kr er et stykke på vei til den studiefinansieringen vi krever, men ikke mer enn et stykke på vei.

Et av målene med reformen av høyere utdanning er å gjenreise heltidsstudenten. Med det menes at det skal være mulig å studere, og bare det. Det skal ikke være nødvendig å ta seg en jobb ved siden av, fordi de 80 000 kr som studentene får som studiefinansiering skal dekke livsoppholdet i 10 måneder.

I -98 ble det gjennomført en stor levekårsundersøkelse om studentene. Målsetningen med denne undersøkelsen var å definere hvor mye penger en student trenger i løpet av ett år for å ha en akseptabel levestandard. De kom fram til at 110 000 kr var det en student trengte i løpet av ett år.

Hvis en normal student skal ha en akseptabel levestandard og være heltidsstudent, er han/hun altså nødt til å tjene 30 000 kr resten av året. Dette må for en stor del gjøres om sommeren eller i andre ferieperioder. En konsekvens av dette blir at det å være heltidsstudent også betyr at du ikke har ferie.

Så studentene står igjen med to valg: enten tar du ferie, og må jobbe mens du studerer, eller så tar du ikke ferie og blir heltidsstudent.

Og derfor er 80 000 kr bare et stykke på veien mot 110 000 kr, som må være målet. Studenter har krav på ferie på lik linje med andre, norske borgere.

Norsk Studentunion mener at man skal knytte studiefinansieringen til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, for å sikre en jevn og forutsigbar finansiering. Vi håper at ved neste korsvei, vil politikerne se verdien av å investere i framtida.

Av Mats Larssen, nestleder i Norsk Studentunion