Terrorister er mennesker

Jathushiga Bridget Rajah, leder i Amnesty Blindern

Det holder ikke lenger å diskutere menneskeverd over kaffekoppen. All verdens intellektuelle diskusjoner kan ikke veie opp for handling og engasjement. Fundamentale menneskerettigheter er i ferd med å miste sin slagkraft under fanen «kampen mot terror». Amnesty Blindern understreker viktigheten av Amnesty-kampanjen «stopp tortur i kampen mot terror».

Skiller man på det menneskerettighetsarbeidet som blir gjort i dag med det som ble gjort før 11. september 2001, kan man stadfeste en skremmende utvikling. Kampen mot terror har skapt en holdningsendring som er i ferd med å true de mest fundamentale menneskerettighetene. Land som i utgangspunktet fremmet utviklingen av menneskerettighetssystemet, debatterer i dag hvorvidt tortur er en godkjent avhørsteknikk eller ikke. Det er trist hvor fort man glemmer historien. Er kampen mot terror i ferd med å forvitre de menneskerettslige verdiene man pleide å fremme?

Det torturvennlige klimaet som kampen mot terror har skapt, kan illustreres gjennom Danmark. I en undersøkelse fra analyseselskapet Sonar kom det frem at hele 40 prosent av danskene mener det er akseptabelt å anvende såkalt «moderat fysisk press» i avhørssituasjoner for å bekjempe terrorisme. Dette betyr at annen hver mann og tredje hver kvinne støtter bruk av mild tortur. USAs fangeleir på Guantanamo Bay og Blairs omstridte anti-terrorregler understreker denne utviklingen.

Frihet fra tortur pleide å være en høyvurdert verdi i mange av de land som er involvert i kampen mot terror i dag. Fra sin opprinnelse nøt denne rettigheten status som en av de absolutte menneskerettighetene. Er det da slik at kampen mot terror skal få undergrave en slik uvurderlig verdi som denne rettigheten utgjør?

Når slutter et menneske å fortjene å bli behandlet humant? Fortjener et menneske å bli behandlet grusomt, hvis det selv har vært grusomt? Bør mennesker som Saddam Hussein få oppleve sine egne forbrytelser? Og akkurat ved hvilket punkt slutter et menneske å være gjenstand for empati, og erstattes for en overveldende apati? Menneskerettighetsarbeid handler ikke om godhet og at noen er snillere enn andre. Det handler om å sette en standard på hvordan å skulle håndtere de urettferdigheter og grusomheter man har i verden. Menneskerettigheter skal ikke fungere som hindringer i kampen mot terror. De skal fungere som verktøy til en løsning på de konflikter man står overfor, og de representer dyrekjøpte erfaringer fra verdenssamfunnet. Det er urovekkende at dette glemmes i en så viktig kamp som kampen mot terror representerer.

Man ønsker å bekjempe terrorisme, men de virkemidler som tas i bruk i denne kampen kan til tider minne om terrorisme. Og de fellesverdiene man kom frem til gjennom menneskerettighetene i 1948 kastes overbord. Men det mest urovekkende er kanskje de nevnte holdningsendringer. Med demokratiet som prinsipp bør varsellampene varsle når befolkningen godtar tortur. Denne holdningsendringen kan bare skje ved at makthavere demoniserer terrorist- begrepet. Ved ordbruk som «ondskapens akse», og ved å gi inntrykk av at terrorister er umenneskelige, destruktive vesener drevet av ondskap, skaper man frykt og den holdningsendringen man kan bekrefte i dag.

Man kan jo spørre seg; hva er en terrorist? Legg merke til formuleringen. Terroristbegrepet er som et spøkelse fra en nær fortid. Nazi- Tyskland var basert på en forestilling, en forestilling om hva en jøde var. Grusomhetene ved 2.verdenskrig demonstrerte hvor farlig slike forestillinger kunne være. Ved å sette mennesker inn i en bås, et begrep, er det mye lettere å glemme at man har med et menneske å gjøre. Ved å si hva, i stedet for hvem, glemmer man at terroristen er noens sønn, mor, bror eller tante. Ved å demonisere terroristbegrepet, står man plutselig og utøver de handlinger som man i utgangspunktet fordømte. Man hadde håpet på at tiden hvor man tente sine fakler og fant frem høygaflene for å utdrive sine demoner, var over. Det er vanskelig å si hva en terrorist er. Ordet i seg selv er fryktinngytende. Terrorist. Men det er desto enklere å si hvem en terrorist er. Det er et menneske.