Realfag – hva nå?

Universitetet har fått mer penger. De bør utelukkende gå til realfagene. Samtidig må realister bli grådigere, både på lønn og på presseutspill.

Få institutter har blitt lovet mer og gitt mindre enn instituttene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Både Bondeviks og Stoltenbergs to regjeringer har lovet å prioritere realfag eller realfagsrekruttering, og selv om mye penger har blitt gitt til ymse formål, har ikke basisbevilgningen til realfagsinstituttene ved Universitetet i Oslo (UiO) økt i særlig grad.

Rekrutteringsmessig er saken noe bedre. Det er et vell av rekrutteringstiltak der ute, forskningsdager i fleng, brosjyrer i hopetall og websider en masse. Nysatsninger i det siste er for eksempel MatNats nye kampanje Get Real (realfag.no), kjemisk institutts fascinerende nye oversikt over grunnelementene (periodesystemet.no) og sist, men ikke minst, opprettelsen av en ny billedbase med kule realfagsbilder.

Av en eller annen grunn så får jeg en slags Sovjet-propaganda-følelse. Selv på slutten av imperiets dager fortsatte de å pumpe ut fargerike plakater som viste hvor kult det var å bo i Sovjet. Jeg tror ungdom som besøker Blindern ikke er i tvil om at det kuleste bygget er bibliotek for Humaniora, og at rådene de får fra brødre og søstre på Blindern forteller mye mer enn 1000 bilder og websider.

Det er ikke vanskelig å fikse realfag i Norge. Det eneste man trenger å gjøre er å gi realfag et statusløft, så vil søkerne komme av seg selv. Det skal sies at alle gode krefter har prøvd å løfte statusen til realfag de siste 10-15 årene, uten særlig hell.

Tross større etterspørsel etter realister har lønnen til realistene stått ganske i ro, med unntak av dem som jobber innen IT og oljebransjen. Kall meg gjerne grådig, men det er ikke til å komme bort fra at studiene som topper søknadsstatistikken er de samme som de som gir deg høy begynnerlønn. Merkelig nok er det også slik at ansatte forskere på for eksempel jus og medisin har betraktelig høyere lønn en tilsvarende på realfag, grunnet at de må rekrutteres fra yrker hvor det allerede er høy lønn, leger og advokater. Det viser seg også at realister er dårlige til å kreve høyere lønn, noe som enten skyldes en slags realfaglig lav selvtillit eller realistisk nøysomhet.

Så lenge man har snakket om realfagsrekruttering har man også snakket om nerdestempelet. En ny undersøkelse ingeniørorganisasjonen NITO har gjort viser at det også fremdeles er nerdestempelet som har skylda for lavstatusen i realfagene, og at de fleste mener at dette hemmer rekrutteringen. Stemmer dette må de siste års fokusering på riksnerdene Ødegaard, Bøckman og Hurum sies å være en rekrutteringsmessig katastrofe. Selv om alle har snakket om at man må bli kvitt nerdestempelet har man igjen og igjen valgt å trykke frem dem som skader oss mest.

For å rekruttere til realfag må man dermed gjøre tre ting:

1) Man må få en reell prioritering av Norges suverent viktigste inntektspost, realfagsforskning. Prioritere betyr å sette noe foran, og det må gjøres så det monner. Realfagsinstituttene må dermed få en finansiell påplussing som ikke bare er virkningsfull, men som også er synlig.

2) Statusen til realistene må økes. Det betyr at forskere på realfag må få samme lønn som tilsvarende i medisin og jus, og at realister faktisk må etterspørre det.

3) Bli kvitt nerdestempelet. Likt alle seriøse samfunnsaktører må realfagene få seg talspersoner som er i stand til å følge en PR-strategi. Denne strategien kan ikke være «all PR er god PR», men må være skreddersydd for å oppnå det man ønsker, nemlig det å bli kvitt nerdestempelet.

Det er på høy tid at man faktisk tar noen valg som koster, alternativet er å holde stø kurs inn i en fremtid som koster enda mer.