Politiutdanning i endring

Nina Skarpenes, assisterende rektor ved Politihøgskolen

Universitas vier Politihøgskolen stor oppmerksomhet i forrige nummer. Vi setter pris på oppmerksomhet rettet mot våre utdanninger. Det er imidlertid behov for å komme med noen utfyllende opplysninger.

Tredje studieår i bachelorutdanningen er delt inn i 5 hovedområder; Politi og samfunn, Metode, Operative oppgaver, Forebyggende oppgaver og Etterforskning. Ved slutten av hvert hovedområde ble det gjennomført evaluering blant studentene i Oslo. Svarprosenten varierte fra 42 til 60 %.

Innenfor Operative oppgaver og Etterforskning har 70 % av studentene svart at de i meget stor eller svært stor grad var fornøyd med læringsutbyttet. Innenfor Politi og samfunn er det kun 20 % som er fornøyd med læringsutbyttet totalt sett. Tallet for Forebyggende oppgaver er 35 %. Vi er selvsagt ikke fornøyd med disse evalueringsresultatene og legger til rette for videre utvikling av hovedområdene.

I samme artikkel hevdes det at studentene ønsker mer operativ trening. Ett helt år av bachelorutdanningen er praksis. I tillegg kommer flere uker i leir, samt fortløpende undervisning i arrestasjonsteknikk gjennom første og tredje studieår. Det er med andre ord tilrettelagt for mye operativ trening i politiutdanningen. I de to årene studentene er på campus, kan det imidlertid være behov for å legge til rette for mer egentrening. Der setter dagens lokaler dessverre noen begrensninger.

Det har de siste årene vært stilt spørsmål ved om profesjonsutdanningene har blitt for teoretisk og akademisk sett i forhold til de oppgaver som skal utføres. Diskusjonen om det såkalte «praksissjokket» har vært ført i flere fagmiljøer, også i politiet. En analyse av en intern kandidatundersøkelse ved Politihøgskolen i 2010 viser at praksissjokket oppfattes som betydelig mindre hos politikandidatene enn hos øvrige profesjonsgrupper.

Utviklingen mot et mer heterogent og sammensatt samfunn stiller politiet overfor stadig mer krevende oppgaver. 22. juli rapporten viser at det kreves avansert kunnskap for å løse de utfordringer politiet møter. For å opprettholde befolkingens tillit må politiet være i stand til å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. Politiutdanningen skal med andre ord kvalifisere for mer enn skarpe oppdrag i akutte sitasjoner. Gjennom utdanningen skal studentene bli i stand til å vurdere og begrunne sine tjenestehandlinger og kvalitetssikre alle sider ved sin oppgaveløsning.

For å komme dit krever det kompetanse innenfor psykologi, samfunnsvitenskapelige og juridiske fag sammen med de mer tradisjonelle politifagene som kriminalteknikk, etterforskning og operative fag. I vårt videre arbeid med å utvikle grunnutdanningen for politiet, er utfordringen å knytte disse fagene enda tettere, bygge bro mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, slik at de nyutdannede tjenestepersonene opplever at de har en solid kunnskapsplattform når de kommer ut i tjeneste.

Studentenes syn på utdanningen skal tas med når vi nå justerer rammeplanen for bachelorutdanningen. Det er naturlig – og riktig. Vi har allerede endret eksamensformen for Forebyggende oppgaver i inneværende studieår. Rapporten fra 22/7-kommisjonen peker på mange forbedringspunkter for norsk politi. PHS vil bli involvert i disse tiltakene. Vi går nå gjennom rapporten med sikte på å se hva våre bidrag kan være, både i forhold til etter- og videreutdanningene, og bachelorutdanningen.

Endringer i politiutdanningen er i gang. Det er en del av vår naturlige arbeidsform. Vi skal møte kravene fra samfunnet og behovene i politietaten, og vi skal hele tiden jobbe for å styrke profesjonsutdanningen, sammen med ansatte og studenter.