Opptaksprøvens framtid

Opptaksprøven ved Norges idrettshøgskole (NIH) har eksistert siden starten i 1968, men de fysiske kravene er senket flere ganger i løpet av denne perioden. Dette er blitt gjort for å sikre nok studenter i opptaket. Opptaksprøven er omtalt i Universitas den 20. januar 2010, og har utgangspunkt i en pågående debatt ved idrettshøgskolen.

Dagens øvelsesutvalg, og krav til å bestå opptaksprøven, fungerer i de fleste sammenhenger godt for å kunne sikre at studenter som tas opp til førsteåret vil kunne gjennomføre aktivitetene på et faglig høyt nivå og uten for stort fravær på grunn av skader. Ved å trene regelmessig noen ganger i uka over en periode på noen måneder i de øvelsene en skal testes i, skal man ha lagt et godt grunnlag for å greie opptaksprøven. Vår erfaring er at gode fysiske forutsetninger vil gi et bedre grunnlag for ferdighetslæring, forebygge belastningsskader og lette arbeidet i den praktiske undervisningen både for student og lærer.

Vi er nå den eneste utdanningsinstitusjonen på høyskolenivå som fortsatt har en fysisk opptaksprøve i tillegg til karakterer fra videregående skole. Opprettholdelse av opptaksprøven er et bevisst valg som støttes av et flertall av aktivitetslærerne på NIH. Vi ser det som legitimt å stille krav til idrettslige ferdigheter og fysiske krav i idrettsaktiviteter til studenter som ønsker å gå på NIH. Vi ser også fordelene med at fremtidige trenere, kroppsøvingslærere og andre yrkesgrupper innenfor idrettsfeltet har egenerfaring fra gjennomføring av forskjellige idretter og aktiviteter.

Spør vi studentene som går og har gått på NIH er flertallet positive til opptaksprøven. En vil finne personer som er negative til opptaksprøven, enten fordi de ikke har klart kravet – i fjor var andelen 28 prosent – eller fordi de ikke ønsker å gjennomføre opptaksprøven. For denne gruppen kan veien til NIH gå gjennom en av de over 1000 studieplasserlassene som finnes på 16 utdanningssteder fordelt i hele Norge. På andreåret i et av våre fem bachelorløp, var det høsten 2009 omtrent 80 ledige plasser etter at 110 av 135 studenter fra førsteåret på NIH takket ja til videre studier.

Et argument for å fjerne opptaksprøven er at andelen jenter som søker og kommer inn på 1. året er for lav. Studieåret 2008-2009 var jenteandelen 44 prosent. I inneværende år er den sunket til 33 prosent. Det er en ikke ønsket utvikling, men det er vanskelig å fastslå årsakene til dette. Frykt og usikkerhet for opptaksprøven kan være en faktor. De to siste årene er det gjennomført en «Jentedag» på NIH der jentene kan prøve seg på øvelsene i god tid før opptaksprøven, for å «ufarliggjøre» den. To pågående masterprosjekter vil kunne gi oss svar på noen av disse spørsmålene. Og vi er ikke alene om denne utfordringen. Fordelingen jenter og gutter er den samme på flere av de øvrige studiestedene i landet, og de har som nevnt ikke opptaksprøve.

Styret ved NIH har oppnevnt et utvalg som har fått i mandat å se på innholdet i førsteåret idrettsutdannelse ved NIH. Det går på faglig profil og struktur, ressursbruk og opptak. NIH har frem til i dag vært et studiested som har profilert seg på et stort innslag av aktivitetsfag på førsteåret. Idrettshøgskolens dyktige lærere i idrettsaktiviteter og i treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunnsfag, har gitt tusenvis av studenter en god start på sin idrettsutdanning.

Det er nyttig og fornuftig dersom vi stopper opp og ser på hva vi holder på med. Å vurdere endringer i innhold og prioriteringer er nødvendig. Og det er ikke sikkert at opptaksprøven, slik den gjennomføres i dag, sikrer alle våre gode intensjoner for våre bachelorløp på NIH.

De gode veivalgene videre vil bli tatt etter en bred debatt blant studenter og ansatte og alle andre som har synspunkter på den fremtidige kursen for Norges idrettshøgskole.