Grunnleggende uenige om Grunnloven

Hva er den norske Grunnloven?

SMITH:

En grunnlov er en samling av regler som etablerer et statsapparat, utsteder fullmakter og setter visse grenser for hva statsapparatet kan gjøre. Den norske Grunnloven er nettopp det. Hvor stor del den er av statsforfatningen, avhenger av hva man legger i begrepet statsforfatning. Men dersom vi tenker på statsforfatningen som de nasjonale rettsreglene som er bindende for den lovgivende makt, utgjør grunnloven en stor del av den.

SEJERSTED

Med Grunnloven tenker man gjerne på selve det skrevne dokumentet. Grunnlovsteksten gir bare delvis uttrykk for det som er Norges faktiske statsforfatning. Mange grunnleggende regler av konstitusjonell betydning står andre steder, i lover, i Stortingets forretningsorden, eller i interne instrukser, for eksempel om hvilke regler som gjelder for regjeringens arbeid.

Hvor viktig er den norske Grunnloven?

SMITH:

Den har stor praktisk betydning, mye større enn mange synes å tro. Grunnloven er gammel, men fungerer godt også i dag. Det finnes mange eksempler på at Grunnloven er aktuell og i bruk. Mange sider av politikken ville sett helt annerledes ut hvis vi hadde endret lovteksten med sikte på å innføre for eksempel positiv parlamentarisme. Samtidig er nok den symbolske betydningen enda større enn den praktiske, fordi folk tillegger Grunnloven mange egenskaper den ikke har.

SEJERSTED

Det kan nok diskuteres hvor viktig den er i praksis. Vi snakker om et dokument med store svakheter og mangler. Vi har Europas eldste grunnlov, men også den mest foreldete. Det tror jeg ikke så mange er klar over. Den symbolske betydningen av grunnloven er derimot stor. Et sånt jubileum som vi har i Norge i år, er nokså utenkelig i noe annet nordisk land. Vi vifter mer med den enn andre land gjør med sin grunnlov, kan du si.

Hvordan bør vi feire at det er 200 år siden Grunnloven ble vedtatt?

SMITH:

Feiringen er helhetlig sett for historieorientert, og kan bidra til å forsterke inntrykket av Grunnloven som museumsgjenstand. Jeg ønsker meg flere arrangementer som kobler dagens grunnlov til dagens samfunn. Dette ville ikke bare vist at Grunnloven er viktig for dagens Norge, men også lagt et grunnlag for debatt om videreutviklingen av vår styreform.

SEJERSTED

Sjelden har vel så mange feiret så kraftig en tekst som så få har lest. Jeg synes det er litt pussig at feiringen er så konsentrert om Grunnloven som dokument, og noen ganger kan det bli litt mye fjas og floskler. Det vi først og fremst bør feire, er at det er 200 år siden Norge ble en egen stat, og at det har vært en periode med nesten sammenhengende fred, frihet og fremgang. Vi bør feire at nasjonen runder år, og at formen fortsatt er god.

Forslaget om modernisering av Grunnlovens språkdrakt skal stemmes over før 17. mai i år. Hvor godt fungerer Grunnloven i dagens form?

SMITH:

Det meste av innholdet i Grunnloven fungerer godt. Som formidlingstekst fungerer den ikke godt, fordi språkutviklingen de siste 100 år gjør den for vanskelig å lese. Derfor er jeg tilhenger av modernisering av språket, for å gi Grunnloven tilbake til folket.

SEJERSTED

Grunnloven har en svært gammeldags språkform, men det kan være en styrke. Det gjenspeiler at den jo faktisk er svært gammel. Og det har ikke svekket dens symbolske betydning, snarere tvert imot. Noen mener teksten vil bli mer tilgjengelig hvis språket moderniseres. Et stykke på vei kan de ha rett i det. Men hovedproblemet med Grunnloven er ikke det gamle språket, men at innholdet i mange paragrafer er misvisende eller utdatert. Det blir ikke bedre av språklig modernisering. Snarere vil det kunne se enda rarere ut.