Fra et luthersk til et økumenisk fakultet

100 år er ingen alder for et teologisk fakultet. Flere av de skandinaviske universitetsfakultetene ble opprettet mot slutten av 1400-tallet. Men Det teologiske Menighetsfakultet (MF) var ikke noe universitetsfakultet da det åpnet sine dører i 1908. Det var blitt til på privat initiativ, reist av prester og et kirkeaktivt lekfolk som et alternativ til det teologiske fakultet ved universitetet for å sikre en presteutdannelse som var forankret i Den norske kirkes tro og lære. «Gründerne» hadde ikke lenger tillit til teologien ved kirkens eneste presteskole, preget som den var av en moderne bibel- og dogmekritikk. MF hadde også en positiv kirkelig motivering: Presteutdannelsen må være kirkens egen sak, den må forankres i den «praktiserende menighet.» Den nye institusjonen måtte provosere den dannede borgerligheten og den toneangivende intelligentsia. Den nye presteskolen ble sett på som uvitenskapelig, fylt av dømmesyke og mørkemannsvesen. Et kaldt gufs fra fortiden, en mørk sky på modernitetens høye og lyse himmel.

MF ble til under «den liberale venstrestaten,» som hadde sans for frihet og pluralisme og folkelig initiativ, og som ikke var nevneverdig hemmet av respekt for universitetet. Den statlige kirkepolitikk besto i å sikre at så vel liberal som konservativ teologi kunne leve innen statskirkens rammer. MF fikk offentlig eksamensrett i 1913. Det ble offisiell høringsinstans for den statlige kirkeledelse på linje med universitetsfakultetet. Lærerne fikk rett til tittelen professor. Og i 1926 kunne MF åpne sitt eget praktisk teologiske seminar. Institusjonen kunne fra da av tilby en «heldekkende» presteutdannelse for tjeneste i Den norske kirke. På den tiden hadde dessuten studenttilstrømningen blitt så stor at det nye fakultetet var i ferd med å overta hegemoniet som teologisk-kirkelig læreanstalt i Norge.

Formålet med MF var å påvirke teologien i Den norske kirke. Og gjennom årene kom fakultetet til å målbære den konservative tradisjon – før den annen verdenskrig i pietistisk lavkirkelig utgave. O. Hallesby ble den av lærerne som fremfor alt tegnet MF-profilen utad, innad formet han en generasjon av statskirkens prester. Etter okkupasjonen overtok en mer kirkelig orientert teologi. I de seneste år har MF vært en viktig støttespiller for reformbevegelsen i Den norske kirke.

På 1960-70-tallet skjedde det store forandringer. Fra da av kunne man ta eksamen i kristendom grunnfag og mellomfag, etter hvert også hovedfag ved MF. Fakultetet var ikke lenger bare en presteskole, men tok ansvar også for utdanning av kristendomslærere i skolen. I dag er utdanning av lærere det dominerende innsatsområde. Ved begynnelsen av 1970-tallet ble også finansieringen endret. Til da var fakultetet blitt opprettholdt ved gaver fra menighetene i Den norske kirke. Det ble en for tung bør for lekfolket. Man søkte om statsstøtte og fikk det. Fra 1986 i kraft av Loven om private høyskoler.

Ved begynnelsen av det nye årtusen fremstår MF med en ny profil. Fakultetet har fortsatt en evangelisk-luthersk basis, og har som før en særegen relasjon til Den norske kirke. Men undervisningstilbudet og eksamensmulighetene avspeiler en økumenisk orientering. Det undervises i metodistisk, pentakostal og katolsk teologi. I lærerkollegiet er ikke bare evangelisk-lutherske, men også metodister og katolikker. Fakultetet samarbeider med ikke-lutherske kirker om deres utdanning av prester og pastorer. Tidligere var MF knyttet bare til Den norske kirke, i dag tjener fakultetet hele «kristennorge.»

Hvilken fremtid har så teologien i vår kultur og vårt samfunn? Vi lever i et liberalt demokrati som bæres oppe av umistelige verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet også videre. Det har gitt oss et livssynspluralistisk samfunn. Men dette har også sin bakside. Religionsfriheten kan tolkes slik at religiøs tro blir rent irrasjonell. Og ateisme og agnostisisme blir sett på som samfunnets grunnleggende ideologi. Her har teologien til oppgave å gjenreise religionens betydning som meningsbærer – ikke bare for den enkelte, men for fellesskapet. Teologien skal tjene kirken. I dag kreves innsats fra fagteologiens side for å styrke den kirkelige opplæring og utdanning av kirkelige arbeidere som har innsikt i nåtidens kultursituasjon og evne til å formidle kristen tro i en ny og annerledes tid.