Fadderordningen – angår det meg, da?

Fadderordnings-utvalget 2006: Jonas C. Heli, Hanne D. Ellingsen og Maria Lind Jarsve

Universitas brakte i fjor høst et stort oppslag om «den ensomme Blindern-student», og i avisens debattforum er ensomhet et tilbakevendende tema. Det er nok ikke alle som føler seg truffet av dette, men de fleste har vel opplevd å føle seg ensomme på campus, og noen føler at det er vanskelig å bli integrert i universitetsmiljøet.

I Fadderordningen vet vi at mange synes det er vanskelig å komme som ny student til UiO. Men vi opplever også at mange som allerede studerer her synes at Fadderordningen ikke angår dem. Det finnes mange typer UiO-studenter: de som er aktive i foreninger, de som trives best på lesesalen, de som engasjerer seg i studentutvalgene, de som driver fagtidsskrift, de som diskuterer Nietzsche i lunsjpausen, og de som kanskje ikke føler seg så hjemme her. Men selv om studentene her er forskjellige, har alle vært nye en gang og vet noe om hvordan det føles. Uansett hva slags studiestart du fikk, tror vi du har noe igjen for å gi de nye studentene en god opplevelse.

Vi tror at UiO er et godt sted å studere! Det er derfor vi brenner for Fadderordningen: vi vil vise fram det mangfoldet av foreninger, lesesirkler, kollokviegrupper, kaffeslabberas og andre rariteter som finnes her. Hvorfor skulle ikke du også ville det? Om du ikke er aktiv i en forening, har du helt sikkert steder som representerer UiO for deg. Alt du vet om å være UiO-student betyr veldig mye for de nye studentene.

I kjølvannet av kvalitetsreformen er rekruttering til foreninger og studentorganisasjoner en utfordring. Med mer obligatorisk opplegg og tettere oppfølging, er det et kjent fenomen at det er blitt vanskeligere å rekruttere studenter til frivillig arbeid. I faddergruppen har du 15-20 nye studenter som ikke har et sosialt og faglig miljø her enda. Det de ønsker seg aller mest er å bli inkludert et sted! Den enkleste måten å rekruttere frivillige på er å være fadder.

Mange forbinder Fadderordningen kun med det sosiale. På den ene siden er det bra, fordi vi ønsker å skape sosiale fellesskap. Men vi er også opptatt av det faglige. Det er et mål for oss at faddergruppene skal ha en mer lokal forankring på fag og studieprogram – for å skape et bedre faglig fellesskap. De gode faglige diskusjonene oppstår først når det fins et godt fagmiljø. Er du en av de som er mest opptatt av det faglige, bør du definitivt bli fadder. Det er ingen andre som kan sikre ditt fagmiljøs framtid. Å være fadder er å sikre de gode diskusjonene!

En annen grunn til å være fadder er at det er gøy! Vi kan garantere en festlig semesterstart hvor du blir kjent med masse nye folk. I tillegg får du sosiale og nyttige faddergoder for jobben du gjør. I år ønsker vi å ha to faddere per faddergruppe. Å være to letter arbeidet, og hvis du vil kan du være fadder sammen med en venn.

Sammen med Studentfestivalen i Oslo (STUDiO) har Fadderordningen hver høst siden 1993 presentert en omfattende faddermeny med varierte og sosiale arrangementer i to uker til ende. Dette betyr ikke at vi legger føringer på hva du skal gjøre med faddergruppen din, men at vi vil tilby aktiviteter som passer for alle. Vi er også opptatt av å tilby rusfrie arrangementer til alle faddergrupper.

En utfordring som har vært et gjengangertema opp gjennom årene er integrering mellom de internasjonale studentene og de norske. I år har Fadderordningen et sterkere fokus på dette, blant annet ved å sette sammen noen grupper av både internasjonale og norske studenter. Som fadder kan du derfor velge mellom å være fadder for en gruppe norske studenter, en gruppe av både norske og internasjonale studenter, eller en ren internasjonal gruppe.

Fadderordningen har nettopp sparket i gang vervekampanje. Kanskje har du sett banneret vårt eller vært innom en stand på fakultetet ditt. Til sommeren trenger vi flere faddere enn noen gang, da vi vil ha to faddere på hver faddergruppe! Oppfordringen går derfor til alle UiO-studenter: Bli fadder – vis dem din verden!

(Kronikken er noe forkortet. Red.)