Dannelse eller utdannelse?

Et viktig tema for rektorvalget er den utviklingen den akademiske utdanningen ved UiO skal ha. Det er åpenbart at det sittende rektoratet ikke har profilert dette spørsmålet særlig godt eller energisk. Derfor er det et spørsmål hvordan nåværende viserektor har tenkt å nærme seg saken dersom hun blir del av det neste rektoratet. Hun har helt på fallrepet valgt å fronte temaet «den akademiske dannelsen».

Dannelsesretorikken har sin forutsetning i det såkalte humboldtske universitetsidealet. Wilhelm von Humboldts prøyssiske universitetsreform var tidlig på 1800-tallet borgerlig, romantisk-ideologisk, antiautoritær og samtidsreflekterende. Viktig for Humboldt var å markere at et universitet skulle vise sin relevans ved å forme kritisk og reflekterende, kompetente og nyttige borgere. Innholdsmessig ble seminaret en viktig arena; studentene skulle ikke bare eksponeres for forelesninger, der professorene langsomt dikterte sin kunnskap, men de skulle gjennom samtaler og øvelser tilegne seg og resonnere over kunnskapen de ble presentert for. Dette er en tankegang om mål og midler som har preget vestlige universiteter siden, og er ikke langt fra intensjonene i de siste årenes studiereformer. Det er derfor ikke fruktbart å skape en prinsipiell motsetning mellom de humboldtske idealene og de senere årenes diskusjoner om studiekvalitet, evaluering av undervisningen og den akademiske utdanningens egenart.

Kandidatundersøkelsen som er presentert denne uken viser de nylig utdannedes oppfatning av hvordan idealene er omformet til praksis. Det er stemmer som er viktige å fange opp. Når for eksempel dagens studenter og kandidater spør hva deres bachelorgrad fra UiO er verd på arbeidsmarkedet, må vi kunne gi dem et svar. Når både studenter, akademiske lærere og studieadministrasjon spør hva som er studiekvalitet, må deres synspunkter og erfaringer veie tungt.

Kandidatundersøkelsen fra 2005 viste at studenter og arbeidsgivere var usikre på hva en BA-grad egentlig ga av relevant kompetanse. Årets kandidatundersøkelse utdyper dette: Våre BA-kandidater får jobb, og veldig mange er fornøyd med den utdannelsen de har fått fra UiO. Men de spør samtidig hva slags kompetanse de egentlig fikk.

Utfordringen er klar: UiO må reformatere sin BA-grad for å vise at forskningsbasert utdanning gir et perspektiv som er relevant i et kompetanse- og endringsorientert samfunn.

Hva slags respons vil «dannelsesutvalget» under Inga Bostad gi på denne utfordringen? I Universitas for 4. mars uttales det: En utvidelse av BA-graden med ett semester fylt av «fordypningsemner». Ser man nærmere etter, er dette en utvidet ex.phil.-komponent med litt ekstra om estetisk forståelse og kulturell toleranse. Hvis dette er svaret, er det litt uklart hva spørsmålet var.

Vi vil peke på en mer nærliggende og fremtidsrettet løsning. UiO må gi sin BA-grad et faglig kvalitetsstempel. Stempelet skal inneholde forskningsbasert undervisning, profilerte forelesere, seminarer og akademisk dialog, klar progresjon i studiet hvor hele skalaen fra 1000- til 3000-emner tas i bruk, en BA-oppgave som sluttprodukt der studentene skal reflektere over sin kunnskap, og et universitet som aktivt promoverer kompetansen hos sine BA-kandidater.

UiO må i tillegg ta hele diskusjonen om studiekvalitet fra bunnen av. Hvordan skal vi holde fast på verdien av analytisk og kritisk kompetanse samtidig som vi styrker BA-graden som «arbeidslivsrelevant»? Det er den sentrale utfordring etter kandidatundersøkelsen. Men parallelt må vi spørre om hvorfor den konkrete oppfølgingen av den enkelte student er blitt et av de første mål for budsjettkutt ved de ulike fakultetene. Vi mener UiO må fastholde studentoppfølging som et helt grunnleggende kjennetegn ved den måten studiekvalitet og dannelse blir til. Derfor må ressurser til slike formål øremerkes. Det betyr igjen at alle diskusjoner om dannelse har en ressursside. Om ikke det skjer, blir de nostalgiske og moralistiske, en svært dårlig kombinasjon for vår tid.