Progressiv problem­lø­sing

Det har kommet mye rart fra den såkalte tenketanken Progressiv i det siste. Blant annet et forsvar for prostitusjon. Umiddelbart kan det synes som at prosjektet er å normalisere alle samfunnsfenomener vi vanligvis ser på som problematiske. Tørke litt støv av dem, pakke dem inn i reformer og reguleringer. Kort sagt markedstilpasse dem og så relansere dem på nytt.

Sterri har sin måte å mene på, en algoritme for å uttale seg om nær sagt hva det skal være, hvilket han også gjør.

Leder i tenketanken, Aksel Braanen Sterri, har sin måte å mene på, en algoritme for å uttale seg om nær sagt hva det skal være, hvilket han også gjør. Og prinsippet er såre enkelt: Først omdanner han mennesker til å være rene nyttemaksimerende maskiner som målrettet handler i tråd med en mål-middelkalkyle. I læreboken heter det instrumentell rasjonalitet og bygger på teorien om rasjonelle valg. I tillegg, og som en naturlig konsekvens, spinnes all menneskelig handling rundt det liberale marked. Penger er nå tross alt middelet for å overleve i denne verden.

Med dette som utgangspunkt begir Sterri seg ut på argumentasjonen. Og den er sprikende. På den ene siden handler det visst om hva en person anser som «den beste løsningen» for seg selv i sin fortvilte situasjon, mens det i neste øyeblikk handler om en mer generell frihet. Prostitusjon er altså like attraktivt for såvel den privilegerte som den desperate, relativt sett. Nå vil Sterri gjøre alle prostituerte privilegerte. Bare vi gjør yrket mer sexy så er det ikke måte på hvilke muligheter dette yrket byr på (satt på spissen).

Rettigheter og kontrakter skal nå samle de prostituerte i fag og ånd. Jaja. «Alle skal med!». Til tross for denne sammensausingen av mange kvinner og menn sine usammenlignbare virkeligheter, endrer det ikke på prostitusjonens faktiske karakter, hvilket er å selge sex eller seksuelle «tjenester», noe arbeidsmiljøloven skal verne ansatte mot in the first place. Ikke noe problem, sier Sterri. En professors forskning fordrer jo også bruk av kroppen, det er bare gradsforskjeller av det seksuelle. Hallo! Har Sterri glemt at ethvert yrke er vesensforskjellig fra et annet? Man kan simpelthen ikke måle yrker mot hverandre langs de smale kriteriene som her settes opp.

Men Sterri låser fast forutsetningen om at vi først må anse mennesker som drevet frem av økonomiske interesser og at markedskreftene er alle tings høyeste mål. Så uansett hvor vitenskapelig en går til verks i for eksempel mer humanistiske retninger kontra den nyliberale statsvitenskaplige, så er alle argumenter som viker fra premisset om dette mål-middelmennesket bare fjottprat og føleri, ifølge Progressiv.

Noen ganger er jeg enig. Når det gjelder helt konkret saksbehandling som tildeling av midler, ansettelsesprosesser, standard byråkrati, da er jeg villig til å ta debatten over Sterris bord. Ikke om prostitusjon. Har Sterri for eksempel forhørt seg med sexologer, psykologer, psykiatere, historikere, filosofer (foruten Rawls) og lærere for å konkludere slik han gjør? Er prostitusjon bare et alternativ til et hvilket som helst annet yrke? Jeg mener det er en forskjell, men den er ikke å finne i en markedsøkonomisk graf eller virkelighetsfjerne variabler. Ok da, så finner man alltids en og annen her og en der som trives med å selge kroppen sin – unnskyld, tjenester via kroppen – men at dette skal være argumentet for å bane vei for bordeller og fritt sexkjøp for åpen gate strider egentlig mot Sterris egen teori. Individuelt rasjonelle handlinger fører gjerne til kollektivets irrasjonalitet. Hvordan vil dette for eksempel påvirke de som er jobbsøkere hos NAV? Vikartimer på bordell – take it or leave it! Eller skolesystemet? Sterri vil sikkert finne en regulering. Med et kjølig blikk og en kald skulder.