Nei til medie­tre­ning

AUFs Per Anders Langerød utfordrer Universitetet i Oslo til å vektlegge arbeidet med å utvikle og danne studentenes muntlige og skriftlige ferdigheter i å debattere på en faglig grunnlag. Det er helt umulig å være uenig i et slik oppfordring, rett og slett fordi det er hvert fagmiljø sin forbannede plikt å utvikle studentenes evne til å snakke og skrive om faget sitt, og – om nødvendig – debattere med faglig innsikt erverv0,et gjennom systematiske studier som grunnlag. Slike ferdigheter krever ikke medietrening, men øvelser i vitenskapsretorikk. Vil man fordype seg i den slags, kan man studere retorikk. Siden noen år tilbake kan man studere retorikk hele veien opp fra Bachelor- til Masternivå ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. I dette studiet blir studentene stadig vekk utsatt for oppgaver der de må debattere på et faglig gyldig måte på ulike arenaer. Studentene i retorikk har dessuten startet sin egen diskusjonsklubb.

«Jeg vil advare mot å utvikle en slags «medietrening» uavhengig av fag.»

Imidlertid svarer ikke et slik fagtilbud på Langerøds utfordringer. Langerød ønsker å erstatte ex.fac. med medietrening. Jeg har lite kunnskaper om hvor godt fagtilbudet som gis med ex.fac. er, men jeg vil advare mot å utvikle en slags «medietrening» uavhengig av fag. Medietrening er så mangt, og har man opptrådt litt på medienes mange og ulike torg og plasser, vet man at det å beherske disse arenaene er noe som ikke uten videre kan øves i seminarrom på Blindern. Derfor bør øving i vitenskapsretorikk – det vil si å bruke faget sitt i faglig debatt – være en selvsagt del av alle fagstudier. Jeg vet at mange fagmiljøer legger vekt på retorisk kompetanse, enten gjennom muntlige og skriftlige kvalifiseringsoppgaver i løpet av kursene, eller gjennom eksamenssystemet, for eksempel ved at studentene må presentere sine skriftlige arbeider muntlig og diskutere dem før det settes karakter.

Langerød utfordrer leserne også til mer overordnede refleksjoner omkring ytringskulturen i samfunnet vårt, og det ansvaret universitetene har for at ytringskulturen holder den kvaliteten som skal til for demokratiet skal kunne fungere. Jeg deler Langerøds bekymringer. Og jeg er enig i at situasjonen er ikke så god som den burde være. Langerød er politiker, og han representerer Arbeiderpartiet som sammen med SV og Senterpartiet har makten i dette landet. Derfor bør han være klar over at universitetene i Norge i dag indirekte er styrt av et finansieringssystem der formidling av vitenskap og offentlig debatt om vitenskapelig kunnskap ikke verdsettes. Det gjør derimot vitenskapelig publisering for fagfeller og produksjon av studiepoeng – det vil si at studenter tar eksamen og ikke stryker. Vil han styrke universitetenes demokratiske formidlingsansvar, må han vende seg til sin egen regjering og stille dem til ansvar. Jeg foreslår at AUF på Blindern inviterer forskningsminister Tora Aasland og ber henne forklare hvorfor det ikke verdsettes at forskere og studenter ved universitetene deltar i offentlig debatt tilgjengelig for folk flest på et vitenskapelig grunnlag.