Norges beste studentby?

Velferdstinget i Oslo og Akershus inviterte mandag 4. november til debatt på Samfunnet på Bislett. Tema var studentkultur og følgende spørsmål lå til grunn: Hva skal til for å gjøre Oslo til Norges beste studentby?

Premisset for spørsmålet er galt. Det forutsetter at Oslo ikke allerede innehar denne posisjonen.

Nå rykker det sikkert i en trønderfot eller en bergenserleppe. Men ta utgangspunkt i det generelle kulturtilbudet, det massive antallet utesteder, konserter og arrangementer tilgjengelig for hovedstadens studenter. Oslo klarer uten tvil å underholde den gjennomsnittlige student med mer kvalitet og kvantitet enn noen annen by i landet.

Når dette er sagt kan du kanskje innvende følgende: Selv om Oslo er Norges beste studentby, så er den vel ikke egentlig en studentby? Og der tror jeg dessverre du har rett.

For i motsetning til i Trondheim og Bergen dominerer ikke studentene i Oslo. Vi må dele landets hovedstad med landets mest pretensiøse kulturinstitusjoner, landets samlede kommentariat og en rekke andre aktører.

Jeg tror det er viktig at vi i hegner om studentkulturen laget av og for studenter. Studentkulturen utgjør en egen studentoffentlighet ved siden av den som alle andre borgere har tilgang til. Vi må ha våre egne foreninger, fora og institusjoner atskilt fra resten av samfunnet der studenter kan tenke for høyt, for mye og sprenge grenser.

Det er verdifullt for oss, fordi vi får muligheten til å leke på siden av studiene. Det er viktig for resten av samfunnet, fordi noen av de største navnene i norsk kulturliv kommer fra studentkulturen. Så hvordan får vi det til?

Noe kan gjøres av kommunen og utdanningsinstitusjonene ved å legge til rette for studentkultur. Men hovedansvaret hviler på oss selv og da er det ironisk nok en utfordring at kulturtilbudet er så godt allerede. Jeg tror likevel det er mulig av to grunner:

Frivillighet: Det å skape noe frivillig i samarbeid med andre er en fantastisk følelse. Kun studietiden gir den nødvendige friheten til å gjøre storverk ut av rent engasjement. Du lærer mye og møter mengder av nye folk. Jeg tror frivilligheten er en verdi i seg selv og at den preger studentkulturen. Men man trenger ikke være purist. Å ha en kompensert leder i en organisasjon kan medføre at organisasjonen fungerer bedre og dermed gi opphav til mer frivillighet.

Carte blanche: De som skal skape studentkultur må behandle det eksisterende tilbudet som passé. Skal vi berettige å ha vår egen offentlighet må studentkulturen sikte på å gi byen det som ikke allerede finnes her. Det er alltid lettere å etterape gode konsepter, men skal vi ha håp om å ta byen tilbake må vi utnytte at det ligger få hindringer på hva vi kan få lov og økonomisk støtte til å gjennomføre.

Kort sagt: Skal vi ha en god studentoffentlighet må vi være villige til iblant å forsake det utmerkede tilbudet som finnes for å lage noe selv. Resultatet kan bli noe enda bedre.