En hilsen fra øvingsrommet

Lampene lyser for å signalisere opptatte øvingsrom i fjerde etasje på Institutt for musikkvitenskap (IMV). Snart kan det imidlertid brenne et blått lys for undervisningen i praktiske fag ved instituttet. Denne løsningen vil være et stort tap både for fremtidige studenter og for arbeidsmarkedet i musikkbransjen.

I notater fra styret i Det Humanistiske Fakultet kommer det frem at IMV må kutte 13 millioner kroner fram til 2016. IMV puster stadig tyngre innenfor de økonomiske lungene fakultetet har å tilby, hvor kapasiteten ikke lenger samsvarer med utdanningstilbudet instituttet ønsker å gi. Lærere og ansatte river seg i håret over midlene de har til rådighet, og som studenter merker vi allerede på kroppen at hver av oss koster en firedel av våre venner på Norges Musikkhøgskole (NMH). Fakultetet taler med to tunger. Utad ønsker det selvfølgelig ikke å gjøre musikkvitenskap til et rent teorifag. Internt sendes derimot uavbrutte signaler om at undervisningstilbudet til studentene er for dyrt, og at store kutt er nødvendig. Da peker alt mot at det er den praktiske delen av studiet som ligger på hoggestabben.

Hva mister vi ved å gjøre utdanningen til et rent teoretisk studium? Musikkvitenskap er et fag hvor teoretisk kunnskap kan forstås og læres gjennom å kjenne musikken i egen kropp. Hvorfor er denne kombinasjonen så viktig? La oss se på noen eksempler. Spilleerfaring er en forutsetning for å komponere. Musikalsk analyse fordrer godt gehør. For å produsere musikk i studio, holder det ikke kun å ha lest lydlære. Med dette i bakhodet, er vi redd for at musikkvitenskap uten dagens praktiske forankring kan bli et studium kun for fremtidige forskere – og knapt nok det. Guro H. Bjørnstad ser ikke problemet med å legge ned den praktiske delen av IMV, ref. hennes kommentar i Universitas 18/04. Hun overser at IMV utdanner studenter som blir allsidige og anvendelige, på en annen måte enn de rene utøvende utdanningene kan.

Enn så lenge kan vi fortsatt velge i en bred portefølje av emner. Vi får muligheten til å bygge oss en kunnskaps- og håndverksbasert profil ut fra hva som interesserer oss, og hva vi mener vi kan få bruk for i fremtida. Hva får samfunnet tilbake – kun arbeidsløse musikere? Nei! IMV skaper komponistene bak soundtracket til den nye storfilmen. Andre ender opp med å bruke sang og spill i terapiøyemed. Noen vil ta den korte turen ned til NRK og bli musikkjournalister. Andre drømmer om å lage butikk ut av å arrangere konserter, og ringe de samme journalistene for å få omtale av arrangementene sine. Noen skal bli teknikere og produsenter, andre skal bli sine tidligere studiekameraters rådgivere som managere, promotører og ivaretakere av rettigheter. Og – noen skal bli lærere og forskere.

IMV er i dag et samlingspunkt for mennesker som vil drive med musikk – teoretisk, administrativt eller utøvende – uten å ekskludere hverandre. Tre av IMVs professorer skrev i Aftenposten 10/4 at det ikke er aktuelt med kutt i den praktiske undervisningen. De mener løsningen enten er sammenslåing med NMH, eller at departementet endrer sin bevilgningspraksis og plasserer faget i samme finansieringskategori som andre musikkutdanninger. Så – vår hilsen fra øvingsrommet i fjerde etasje, er at vi ønsker like bra, eller bedre undervisning til framtidas studenter, som vi får nå. Uten praktisk fagtilbud blir vi teoretikere, og får ingen reell mulighet til å møte arbeidshverdagen i musikkbransjen etter vi har forlatt IMV og øvingsrommene for siste gang.