Kreativ kriminologi
Lovbrudd sysselsetter – på begge sider av loven. For forfatter og doktorgradsstipendiat Christoffer Carlsson betyr kriminalitet både lettbeint underholdning og tung forskning.
Det er mange forskjellige karrierer en universitetsgrad kan gi, men mange vil kanskje riste på hodet når fem års akademiske studier får en oppdiktet historie som sluttprodukt. Det gjør derimot ikke 26 år gamle Christoffer Carlsson, som forrige uke ble ønsket velkommen til årets Krimfestival i Oslo. Den ferske romanforfatteren har solid bakgrunn fra Universitetet i Stockholm, hvor han de siste årene har tatt en mastergrad i kriminologi. Han er på god vei som doktorgradsstipendiat innenfor samme fag, og forsker og underviser i kriminologi ved Universitetet.
Fiksjon og virkelighet
Carlsson arbeider daglig med lovbrudd, og har tidligere arbeidet med et kvalitativt forskningsprosjekt som omhandlet menneskehandel, prostitusjon og rusmidler.
– Det er en spennende, men dyster prosess, forteller han til Universitas.
Carlssons ferske roman, Tilfellet Vincent Franke er en historie der den unge kriminologen gir oss et håndgripelig bilde av de mørke sidene i Stockholms underverden.
Carlsson har personlig kjennskap til reelle skjebner, og er derfor bevisst sin egen rolle som kriminolog og forfatter.
– Mange tenker nok at det kan være problematisk å arbeide teoretisk som kriminolog og samtidig konstruere et nærgående bilde av en fiktiv verden. Men som forfatter kan jeg tillegge det litterære bildet et underholdende aspekt, noe som dessverre står i sterk kontrast med den virkeligheten man får innsyn i som kriminolog, forteller Carlsson.
Carlsson henter mye inspirasjon fra sin egen akademiske bakgrunn, men tror sterkt på at man trenger humor for å veie opp for den ellers dystre virkeligheten som skildres.
– Gjennom litteraturen har jeg et ansvar utover å underholde. Forfatteren spiller en viktig rolle ved å peke på samfunnsproblemer og finne historier som kan informere leseren.
Problemene skapes
Både som kriminolog og som forfatter mener Carlsson at det er mest interessant å følge de som hierarkisk er på bunnen av samfunnet. Det finnes mye verdifull informasjon i det å skildre en omvendt klassereise, mener han.
– Arbeidsløshet og fattigdom kan skape store endringer i levekår, men desperasjon og nød kan forandre moral. Alle gjør unntak for å overleve. Som de fleste samfunnsfag berører kriminologien ulike spørsmål om hva som ligger til grunn for menneskelig atferd.
Ifølge Carlssons studier er vold den mest utbredte formen for alvorlige handlinger i Norden. Framprovoserte slåsskamper og vold innenfor hjemmets fire vegger er blant eksemplene det finnes mest av.
– Det er skremmende hvor tabubelagt det er å snakke om, og hvor stigmatiserende slike saker er. Derfor er det også veldig få innrapporterte saker. Vi vet at det er mange flere tilfeller av hjemmevold enn det som snakkes høyt om, sier Carlsson.
Utfordringene reproduseres
Med grundig innsikt jobber kriminologene også med forebygging og rådgivning i barnevern, psykiatri og på sosialkontor.
– Før lovte politikerne å vektlegge behandling og rehabilitering. Nå er det bare vekt på straff.
Carlsson virker oppgitt.
I 40 år har de fulgt samme system uten å gjøre særlige forbedringer, men det er det ingen som er villige til å innrømme.
Christoffer Carlsson, forfatter og kriminolog. universitas@universitas.no
– Det har heller ikke lykkes politikerne å innrømme at metodene deres har slått feil ut. I 40 år har de fulgt samme system uten at det har skjedd noen forbedringer, men det er det ingen som er villige til å innrømme, forteller han.
Carlsson medgir at kriminalitet er et svært komplekst fenomen. Kriminalstatistikken framstår som rene fakta, men må forstås som selektiv informasjon, ettersom politi og rettsvesen har en tendens til kun å finne det de leter etter, mener han.
– Statistisk sett er det unge menn i alderen 15-20 som begår flest lovbrudd. Likevel resulterer det i et galt speilbilde av samfunnet når politiet ender med å ransake folk kun på bakgrunn av deres alder og kjønn. De er med på å opprettholde en diskriminerende praksis og mister sin autoritet, sier han.
De fleste eksperter later til å være enige om at kriminalitet bygger på sosioøkonomiske forskjeller og enkelttilfeller. Derfor mener Carlsson at det er som å skyte seg selv i foten at nyanserte, komplekse resonnementer forenkles eller er totalt fraværende i politiske debatter og i mediene.
