Studentene som kan bli sendt ut i krig

Universitas møter Erlend Henriksen (22) og medstudent Theodor Mogstad (23) på Linderud. Begge tar en bachelorgrad i militære studier med fordypning i ledelse og landmakt. Etter fullført grad er de utdannede offiserer. 

Studentene følger nøye med på mediebildet, som i den siste tiden har endret seg drastisk. På Debatten på NRK tirsdag kveld møttes både eksperter og politiske ledere for å snakke om at Trump nylig har satt all amerikansk militærhjelp til Ukraina på pause. Uten amerikansk støtte blir ukrainske soldaters sikkerhet og en potensielt fremtidig våpenhvileinngåelse preget av ytterligere uforutsigbarhet. 

Til tross for den pågående debatten, uttrykker studentene at flertallet på deres kull ikke tar særlig stilling til muligheten for å bli sendt til Ukraina. 

– Sannsynligheten for at vi blir utstasjonert er ganske lav, fordi vi går første året. Det er ganske mange før oss i «rekken», sier Mogstad. 

– Vi har meldt oss opp til utdanningen frivillig, og er derfor forberedt på at det en dag kan være oss som blir utplassert, fortsetter han. 

– Vi skal tjene landet vårt om nødvendig, sier han stolt. 

Til tross for deres rolige tilnærming til konflikten, anerkjenner de den ustabile situasjonen vi står i. 

– Jeg anser det som en mye mer utrygg tid for oss i Norge, som grenser til Russland. Det er vanskelig å vite om vi kan bli truet i fremtiden, sier Henriksen. 

– Det er umenneskelig å ikke være nervøs, fortsetter han. 

Høyaktuell utdanning 

– Det er jo bare et par timer ned, så er vi jo i smørøyet av konflikten, sier Henriksen. 

Studentene påpeker at uavhengig av hvor nære sannsynligheten er for norsk militær deltagelse i fremtiden, hentes det likevel flere eksempler og erfaringer fra krigssonen i Ukraina i undervisningen. De ser mye brutale videoklipp i forelesning, og har selv deltatt på flere foredrag om konflikten. 

– Det gir mye mer dybde til undervisningen, sier Henriksen. 

– Særlig når vi leser teori om det vi skal drive med videre – landmakten – så er det fascinerende at vi på utdanningen i dag kan knytte dette opp mot nåtiden, fremfor for eksempel 1. og 2. verdenskrig, fortsetter han. 

– Konflikten blir også en viktig del av eksamen vi har nå snart, legger Mogstad til. 

En fredsbevarende rolle? 

Professor og tidligere oberstløytnant i Hæren Tormod Heier anslår at det er en 50/50 sjanse for norsk deltagelse i Ukraina. 

– Det har alltid vært viktig for norske myndigheter å vise solidaritet for å styrke oppunder det kollektive fellesskapet i Europa, særlig fordi vi på egenhånd ikke er i stand til å forsvare oss i møte med Russland, sier han. 

Heier påpeker likevel at ordet «fredsbevarende» er misvisende og feil. 

– Det vi snakker om er vel en tripwire - en avskrekkende styrke. Med potensiell oppbacking av amerikansk militær, kan en slik koalisjonsstyrke avskrekke Russland nok til å akseptere og respektere en eventuell fredsavtale som kommer på bordet. 

Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Karsten Friis beskriver den pågående diskusjonen om norsk deltagelse i Ukraina som «prematur». 

I en e-post til Universitas skriver han at potensielle styrker sendt til Ukraina ikke vil være fredsbevarende, men heller «en forsterkning av det ukrainske forsvaret, som en sikkerhetsgaranti mot fremtidige russiske angrep.» Dette tviler han på at Russland går med på, og tror heller ikke Nato-land vil deployere slike styrker med det første. 

Likevel påpeker Friis avslutningsvis at «uten økonomisk og/ eller militært press på Russland, blir det ingen våpenhvile eller fred i Ukraina». 

– Helt frivillig 

– Vi som profesjonsutøvere svarer til det som blir kalt konge, altså er det regjeringen som bestemmer hva vi skal gjøre. Så min mening er at så lenge vi har tro på det regjeringen uttrykker, så er det det vi kommer til å gjøre, sier Erlend Henriksen. 

– Det er som vi sa i sted, helt frivillig å være her, fortsetter Mogstad. 

– Jeg tenker det også er viktig å gjøre all nervøsitet om til motivasjon. Å fokusere på å lære og bli så god som overhodet mulig, fordi det er først da, når bjella ringer, at man er best stilt, avslutter Henriksen. 

I en tid preget av mye usikkerhet, presiserer Henriksen i en melding til Universitas senere samme dag at det «ikke har blitt vedtatt noe konkrete tiltak fra regjeringen om å sende fredsbevarende styrker til Ukraina, og at styrkebidraget derfor foreløpig kun er rent hypotetisk».