Utdanning i skuddlinjen

– Angrepet på universitetet i Aleppo nylig aktualiserer behovet for å beskytte utdanningsinstitusjoner i krigssoner, forteller leder for Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), Anja Bakken Riise.

Militære trusler mot akademiske miljøer er ikke noe nytt. Opposisjon og kritikk mot regjering og styre kommer ofte fra et akademisk, intellektuelt hold.

Må anerkjennes som nøytral sone

Nå mener blant andre SAIH og det internasjonale universitetsnettverket Scholars at Risk, som Universitetet i Oslo (UiO) er en del av, at beskyttelsen av undervisningsbygg i konfliktsoner må oppgraderes.

– Vi trenger å gjøre utdanningsinstitusjoner til et humanitært rom, der de anerkjennes som nøytrale soner i konflikter, forteller Riise.

Nøytral sone defineres som en sone hvor en eller flere stater har forpliktet seg til bare i begrenset utstrekning å gjøre bruk av de rettigheter som står i forbindelse med krigføring.

I det siste har beskyttelsen tilsynelatende stått svakt i flere konfliktpregede områder. UNESCOs rapport «Education under attack 2010» forteller blant anna om over tre hundre skoler som er blitt angrepet i India de siste åra, om hvordan flere titalls akademikere og studenter er blitt drept i Irak og om svært mange angrep mot utdanningsinstitusjoner i Thailand.

Intet rom for våpen

– Det finnes gråsoner, men på en skole bør det generelt ikke være våpen. I tillegg til akademisk frihet skal institusjonene være basert på organisasjonsfrihet og politisk engasjement. Dette må skje uten at voldelige og væpnede konflikter trekkes inn på campus, mener Riise.

– Hva tror du gjør utdanningsinstitusjoner til militære mål i mange væpnede konflikter?

– Utdanningen kan oppfattes som en arena for innføring av fremmedkulturelle elementer, som truer tradisjon og lokal kultur. Ved utdanningsinstitusjoner presenteres ofte alternative synspunkter, eller det drives menneskerettighetskampanjer. Det er det ikke alle som liker, forteller SAIH-lederen.

Presset akademia

I Syria er problemstillingen i disse dager høyaktuell. 15. januar i år ble en seksjon av studentboligene på universitetet i Aleppo og en del av arkitekturfakultetet ved universitetet bombardert. Eksplosjonene tok livet av minst 80 mennesker og skadet enda flere.

Jonas Dræge, MPhil-student i moderne midtøstenstudier ved Oxford University, bodde i Syria en periode og har førstehåndserfaringer fra hvordan syriske studenter blir utsatt for militære pressmidler.

– For et autoritært regime uten noe sterkt sivilsamfunn er studenter en spesielt viktig gruppe å kontrollere. For regimet i Syria var det enda viktigere å forhindre dannelse av studentgrupper enn de fleste andre typer opposisjonsgrupper, sier Dræge.

Studenten sier at ungdommens mobilitet er et hovedfokus for regimet i Syria.

– De elleve åra Bashar al-Assad var president før demonstrasjonene starta for alvor i 2011, var det intellektuelle som prøvde å lede opposisjonen. Studentene som ble med, prøvde gjentatte ganger å organisere undergrupper ut av disse opposisjonsgruppene. Regimet slo hardt ned på alle slike forsøk. Først arresterte de våghalsene, så satte de inn hemmelig politi på campus og advarte mot at studentmøter ville bli møtt med hard respons.

Da Dræge var i Aleppo i mai 2011, to måneder etter de første demonstrasjonene starta sør i landet, besøkte han campus på universitetet i Aleppo. Halvannet år senere ble universitetet angrepet. Det spekuleres stadig i om det var bakkeraketter avfyrt av opposisjonsmedlemmer, eller om det var rakettangrep fra regimets jagerfly som forårsaket eksplosjonene.

Lys i enden av tunnelen

Rob Quinn, Executive Director ved Scholars at Risk-nettverket, som har hovedbase ved New York University, har tro på at sikkerheten ved alle verdens utdannelsesarenaer skal bedres.

– Nettverket med internasjonale aktører som bryr seg om angrepene på utdanningsinstitusjoner på alle nivåer, er voksende. Vi jobber sammen gjennom Global Coalition for Protecting Education from Attack (GCPEA) for å vise interessentene hvilke behov utdanningsinstitusjoner har for bedre beskyttelse, forteller Quinn.

– Hva er arbeidets konkrete mål?

– Målet er bedre og mer pålitelig beskyttelse. Genèvekonvensjonen forbyr allerede vilkårlige angrep på sivile lærere og bygg. Det vi håper å se, er en større respekt og bedre beskyttelse av utdanningsinstitusjoner i alle land, uansett tilstand, fordi utdannelse er alles framtid, sier Quinn.