Russisk forsker: – Det politiske presset vokser

Det er 19 måneder siden Russland invaderte Ukraina, og 18 måneder siden regjeringen innførte sanksjoner mot Russland. Sanksjonene medførte skrinlegging av alt forskning- og høyere utdanningssamarbeid. Ferdigforhandlede avtaler ble lagt på is, og utveksling til russiske universiteter stanset. Sektoren har måttet finne nye måter å svare på et voksende informasjonsbehov.

Samtlige forskere Universitas har vært i kontakt med mener at sanksjonsregimet må fortsette uavhengig av hvor lenge krigen varer. Dette er til tross for begrensningene sanksjonene legger på norsk forskning på og utdanning i Russland.

Studenter til Kasakhstan

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitet i Oslo var blant forskningsmiljøene med mest Russland-samarbeid før invasjonen av Ukraina. Instituttleder Christine Meklenborg Nielsen sier at de har funnet løsninger på problemene som først oppstod. For eksempel er utveksling en obligatorisk del av bachelorgraden i russisk. For å løse det ble studentene sendt til Narva, en russisktalende by i Estland, i stedet for Russland.

Instituttlederen tror ikke sanksjonene vil påvirke studentenes utdanning. Likevel er hun bekymret for at studentene vil miste motivasjon for studiet dersom de ikke får dratt til Russland. Instituttet jobber derfor hardt for at studentene skal få andre utvekslingsmuligheter.

– Vi er i ferd med å innlede samarbeid med et universitet i Almaty, Kasakhstan, men avtalen er ikke landet helt ennå, sier Meklenborg Nielsen.

Stiller seg bak sanksjonene

Sanksjonsregimet har uheldige konsekvenser for utdanningsløpet, men Meklenborg Nielsen stiller seg helt bak politikken.

– Det er en mindre pris enn den de betaler i Ukraina. Det må vi bare leve med, sier hun og utdyper:

– Problemet er ikke at Vesten ikke vil samarbeide med Russland. Problemet er at Russland bryter menneskerettighetene og har redusert ytringsfrihet. Våre sanksjoner er en konsekvens av Russlands måte å opptre på.

– Hva med alle andre land som bryter både menneskerettigheter og folkerett, men som ikke har sanksjoner fra Norge mot forsknings- og utdanningssektoren?

– Vi forholder oss til retningslinjene som kommer fra Regjeringen, svarer Meklenborg Nielsen og presiserer at Russland har startet en angrepskrig og bryter internasjonal lov, og at sanksjonene derfor er berettiget.

På spørsmål om hvor lenge utdanningsmiljøet kan tåle å ikke ha tilgang til Russland, svarer Meklenborg at de ikke vurderer dette som et problem nå.

Upløyd mark

Førsteamanuensis i Russland-studier Helge Blakkisrud har forsket på Russland i mange år. Han har to pågående prosjekter som startet før invasjonen, som begge involverer russiske forskere. Blakkisrud forteller at sanksjonene har gjort samarbeid vanskeligere for forskere i både Norge og Russland.

– Offisiell norsk politikk har vært at alt samarbeid med vitenskapelige institusjoner og universiteter må opphøre. Samtidig oppfordrer regjeringen til at man skal fortsette med samarbeid med enkeltforskere, men da uten finansiering.

Forskningsprosjekter i Norge får fortsatt finansiering for å forske på Russland, men penger fra prosjektene kan ikke sendes over grensen til Russland fordi det bryter med sanksjonene. Det gjør at forskningspartnere ikke kan få betalt for jobben de gjør. 

Fordi man ikke kan sende penger over grensen til Russland, kan aktører i Norge heller ikke bestille undersøkelser eller meningsmålinger fra russiske institusjoner. I tillegg frarådes reiser til Russland for å gjøre feltarbeid på grunn av sikkerhetssituasjonen. Slik vanskeliggjør sanksjonene tradisjonelle forskningsmetoder for forskere som er i Norge.

Blakkisrud forklarer at man derfor vil være helt avhengig av data og informasjon som ligger åpent tilgjengelig.

– Man ser en vridning i feltet vårt hvor flere jobber med datamateriale fra sosiale medier og meldingstjenester, fordi man ikke kan gjøre den type forskning som man er vant til å gjøre, forklarer Blakkisrud.

– Vi må reagere

Selv om Blakkisrud har kjent på konsekvensene av sanksjonene, er han enig med Meklenborg Nielsen.

– Fra et snevert personlig ståsted kunne kanskje enkelte ønske seg å fortsette forskningssamarbeidet som før, men her må vi være prinsipielle, konstaterer han.

– Går det en grense for hvor lenge utdanningsmiljøet kan tåle å ikke ha tilgang til Russland?

– Vi må forholde oss til de offisielle retningslinjene. Det blir stadig vanskeligere å ha kontakt med russiske forskere. Jo lenger tid som går, jo mer vil dette svekke nettverkene vi har i Russland, men slik må det bli.

På spørsmål om andre land som også bryter folkeretten, men som ikke rammes av sanksjoner mot sektoren, svarer Blakkisrud at krenkelser av Ukrainas suverenitet er spesielt i europeisk sammenheng.

– Vi må reagere når en stat angriper en annen og forsøker å endre grensene med makt.

Miljø under press

Imidlertid er det ikke bare vestlige sanksjoner som hindrer forskningssamarbeidet. Blakkisrud forklarer også at Russland har tradisjon for å vanskeliggjøre samarbeidet. Det gjør de ved å stemple vestlig finansierte prosjekter som fiendtlig etterretning.

– De ønsker å ta kontroll over sivilsamfunnet ved å kutte av tilførselen av vestlig finansiering slik at de blir avhengig av russisk statlig og privat finansiering, sier Blakkisrud.

At livet som forsker i Russland er blitt tøft, er tydelig. Ifølge det russiske vitenskapsakademiet har 50.000 russiske forskere forlatt Russland de siste fem årene. Pavel Baev, forsker ved Institutt for fredsforskning (Prio), sier dette har ført til hjerneflukt i Russland. 

– Det politiske presset på forskning vokser og gjør det vanskeligere å jobbe innenfor feltet. Det er ødeleggende, sier Baev. 

Han er selv russer, men har bodd i Norge i 30 år.

I Norge er det også et økt behov for informasjon om og forskning på Russland.

– Jeg føler meg strukket, i tillegg til deprimert. Og jeg føler meg overbelastet, sier den russiske fredsforskeren om den økte interessen for området.

– Krigen tar bort oppmerksomhet og ressurser fra mange viktige prosjekter på det globale agenda. Som klima, Arktis og likestilling. Man føler at fokuset ikke er der det egentlig skal være, forklarer han.

Baev er likevel tydelig, og helt enig med sine forskningskollegaer i ILOS. Å stoppe sanksjonene er ikke en løsning.

– Den eneste måten å få fokuset tilbake der det bør være, er ved å stoppe krigen, og det kan kun gjøres ved fullstendig støtte til Ukraina.