Krig på lesesal
Dramatikken på lesesalen vitner om et samfunnsproblem vi er nødt til å ta tak i
Her om dagen var jeg vitne til noe ganske dramatisk. Det omhandlet gardiner og solstråler som trengte seg inn der folk ikke vil ha dem. Jeg hadde akkurat fått presset meg inn på en vindusplass på lesesalen, fylt opp av studenter sultne på læring og kunnskap. Etter en stund kunne jeg merke at lyset endret seg. Forbi skydekket som hadde preget hovedstaden de siste ukene, åpenbaret det seg noe så sjeldent som et par solstråler. Jeg snudde meg mot lyset og lukket øynene. Ah, så deilig det er med litt lys i denne kalde mørke tiden av året!
Mens jeg satt slik, begynte jeg å høre rutsje-lignende lyder rundt meg. Det skar i ørene og jeg ble dratt ut av den fine stunden jeg hadde med sola. Jeg åpnet øynene og oppdaget at lyden kom av gardinene som ble dratt igjen av flere studenter rundt meg. Plutselig forsvant lyset og alt som var igjen var et lite lysglimt som kunne skimtes gjennom gardinen.
Problemet med gardinene er at de ikke dekker for absolutt alt sollyset som nådde studentene. Det var uakseptabelt for flere å sitte i lyset, noe som førte til en dragkamp mellom to ekstremt kunnskapstørste studenter. Den ene av de reiste seg opp, og dro demonstrativt gardinen 20 cm lenger til høyre for at hans leseplass skulle bli dekket av mørket. Den andre fant seg ikke i dette, og man kunne se sinnet i blikket hans da sollyset plutselig traff han etter justeringen 20 cm til høyre. Han reise seg opp og trampet høylytt bort til gardinen for å dra den de 20 centimeterne tilbake til venstre igjen.
Ryktene sier at ingen har sett han på Blindern siden denne dagen
Jeg kunne kjenne dramatikken på kroppen og studentene rundt meg holdt pusten i vente på hva som nå kunne komme til å skje. Han som fikk sollys i fjeset etter denne andre justeringen, myste truende til motstanderen mens han reiste seg, tok med seg sakene sine og braste ut fra salen. Ryktene sier at ingen har sett han på Blindern siden denne dagen...
Gardinkrigen fikk hjertet mitt til å briste. I den tunge høstmåneden vi er inne i nå med mørket og eksamenslesing, er sol noe vi trenger for å overleve! Det har mange positive effekter, som at det gir energi, bidrar til viktige biologiske prosesser i kroppen og regulerer døgnrytmen. Spør du meg, er dette noen kvaliteter jeg hadde ønsket meg i eksamensperioden i alle fall.
Hva skader det om du ikke ser pc-skjermen helt klart? Hva skader det med litt sol i ansiktet, mens du skal lese en tung akademisk tekst? Kanskje du våkner litt? Gardinkrigen på lesesalen vitner om et større problem: Menneskets fremmedgjøring av naturen og moderne teknologi som kommer foran våre naturlige behov. Jeg kan forstå at dette skjer i eksamensperioden om våren, for da kan det hende at det faktisk er sol flere dager på rad, og mange timer i løpet av dagen. Men på denne tiden av året er sola mangelvare.
Dagen etter hadde tåken igjen lagt seg som et tykt lag utenfor lesesalens vinduer. Likevel var gardinene trukket for fra gårsdagen, og minnet oss alle på dramaet som hadde utspilt seg, og sollyset som en gang hadde funnet sted her på lesesalen.