ØKENDE PROBLEM: Korrupsjon ved universitetene er et omfattende problem i Balkan-området.

– Studenter kjøper seg karakterer

Inge Øystein Moen hevder studenter i Balkan-området kjøper seg grader fra universitetene. Han mener både studenter og læresteder i Norge må engasjere seg mer i kampen mot korrupsjon.

Publisert Sist oppdatert
ALT HAR SIN PRIS: Flere og flere professorer selger vitnemål ved universiteter i utlandet.

– Korrupsjon kommer til å bli en økende problemstilling etter hvert som internasjonaliseringen øker, sier Inge Øystein Moen.

Han er direktør ved Høgskolen i Gjøvik og medlem av Transparency International som arbeider mot korrupsjon. Moen kan fortelle om en utbredt uredelighetskultur ved universiteter i Balkan-området.

Kjøper grader

Det var under et seminar i Ljublana i 2005 at Moen ble gjort oppmerksom på omfanget av korrupsjon på Balkan.

– En student fortalte meg at han og en annen hadde sett en professor på en restaurant. Den andre studenten hadde da gått bort og betalt regningen for professoren, for deretter å gjøre professoren oppmerksom på det. Professoren hadde takket studenten og senere gitt han en god eksamenskarakter, sier Moen.

Han har fått rapporter om utenlandske studenter i Norge som ikke synes å ha de kvalifikasjoner som deres grader og karakterer skulle tyde på.

– Dette gjelder ikke falske universitetspapirer. Det er verre enn som så – det dreier seg om ekte universiteter hvor det er mulighet for å kjøpe grader, og samtidig få bekreftet papirene av universitet, sier Moen.

Nå mener han universitets- og høgskolesektoren må ta problemet på alvor og diskutere strategier for å bekjempe korrupsjon.

– Korrupsjonen øker

En undersøkelse fra 2005 blant studentene ved universitetet i Banja Luka, viser at hele 63 prosent mener det eksisterer korrupsjon. Det dreier seg i hovedsak om bestikkelser, men også om tilfeller der studenter blir tvunget til å kjøpe skolebøker av en bestemt person – gjerne professoren selv.

– Korrupsjonen innen universitetssektoren øker også ettersom flere tar høyere utdanning, sier Moen.

Darijo Lazic jobber i Bosnia-Hercegovinas nest største by, Banja Luka, i samme organisasjon som Moen. Han bekrefter at de har store problemer med korrupsjon ved universitetene.

– Korrupsjon er vanskelig å avsløre. I de fleste tilfellene er det ord mot ord mellom professor og student, hvor studenten blir den tapende part, sier han.

– I tråd med at omfanget av betalingsundervisning øker, øker også sannsynligheten for at det blir tatt betalt for ting som egentlig ikke skal koste noe, sier Moen.

Han mener studentene har en hovedrolle i kampen mot korrupsjon.

– Studenter spiller en særlig viktig rolle, som pådrivere og vaktbikkjer. Derfor er det viktig at norske, så vel som internasjonale studentorganisasjoner, engasjerer seg.

Per Anders Langerød, Leder i Norsk studentunion (NSU), sier at de ikke har gjort noen særskilte tiltak mot korrupsjon, først og fremst fordi det er en lite kartlagt situasjon.

– Jeg er redd for er at folk ikke er klar over hvor stort problemet er, og derfor ikke engasjerer seg, sier han.

– Test studentene

Kalle Moene, professor i økonomi ved Universitet i Oslo (UiO), har jobbet med korrupsjon, og mener også det er viktig at studentene engasjerer seg. Samtidig advarer han mot å bygge opp under et kollektivt rykte om korrupsjon.

– Vi må ha en nulltoleranse i praksis, men et prinsipp som er slik at en har de papirene en har så lenge det ikke er bevis for noe annet. At studenter viser skepsis ovenfor andre studenter bidrar ikke til noe positivt, sier Moene, som mener testing av studentene kan være en løsning som også sikrer en rettferdig likebehandling.

Studiedirektør ved UiO Monica Bakken har så langt i år hatt to tilfeller ved bruk av falske vitnemål. I 2006 var det fire tilfeller. Hun utelukker ikke at det finnes mørketall, men har ikke noe anslag over hvor mye det er snakk om.

– UiO har opparbeidet en viss kompetanse på å avsløre falske vitnemål, men når et universitet i utlandet bekrefter et vitnemål som er falskt er det lite vi kan gjøre. Systemet er ekstremt avhengig av tillit, sier Bakken.

– Må ta grep

Inge Øystein Moen mener man ikke utelukkende kan basere systemet på tillit til papirer.

– Vi må foreta grep for å få kontroll. Det må etableres tett kontakt mellom samarbeidende institusjoner, og det må utarbeides retningslinjer for hvordan korrupsjon skal forebygges og reduseres. Systemet må bli mer åpent, sier han.

Moen mener en idé kan være at universitetene og høgskolene har en egenerklæring med punkter om tiltak mot korrupsjon.

– Disse bør inneholde en mulighet for åpenhet og innsyn for mediene, samt medvirkning og innsyn fra studentene, sier han.

Powered by Labrador CMS