– Umulig å skrive bacheloroppgaven min ferdig hjemme

– Alle er oppå hverandre. Vanligvis er jeg alltid på lesesalen og aldri hjemme. Det er umulig å skrive bacheloroppgaven min ferdig her, forteller Ariba Ahmed (21).

Avgangsstudenten skriver sin bachelor i Offentlig administrasjon og ledelse ved Universitetet i Oslo (UiO). Ahmed er født og oppvokst i Oslo, og bor hjemme med familien. Med søsken både på ungdomsskolen og videregående er det vanskelig å finne ro og konsentrasjon når alle leser hjemme. I tillegg savner hun å kunne diskutere muntlig og ha fysisk oppmøte, noe som ikke er like lett over Zoom.

– Det er vanskelig når vi er femti stykker i ett Zoom-rom. Jeg føler ikke at jeg får samme læringsutbytte, sier hun.

Fysisk undervisning vs. frivillige skjermer

Ahmed opplever at folk ikke møter opp i Zoom med mindre det er obligatorisk, fordi alt undervisningsstoff kan lastes ned digitalt uansett.

– Timeplanen er helt endret. Obligatorisk undervisning er forsvunnet, og det er valgfritt å møte opp på seminarer, noe som resulterer i at færre møter opp. Før var det tett oppfølging og man kunne stille spørsmål direkte, det har falt helt ut nå.

Ahmed kjenner på at kvaliteten på undervisningen er dårligere, men at kravene er de samme. Dette er ikke gunstig for hennes videre planer om master, hvor snittet for å komme inn er karakteren B.

– Jeg har alltid hatt kontroll og stort sett fått de karakterene jeg vil. Dette er siste mulighet til å få plass på masteren, og jeg føler jeg ikke kommer til å få de karakterene jeg trenger.

Fikk du med deg denne? SiO bygget uten tillatelse – fikk umiddelbar stoppordre

Mener enkelte studenter bør prioriteres

Ahmed synes at de som skriver bachelor- eller masteroppgave og opplever at hjemmekontoret preger kvaliteten, burde fått tilgang på lesesalen.

– Jeg sier ikke at UiO bør åpne for alle, men for de som ikke har muligheten til å lese effektivt hjemmefra. Mange har i hvert fall et eget soverom, sier hun og legger til:

– Jeg skulle gjerne lest på en kafé eller et bibliotek, men alt er jo stengt. Jeg er stuck hjemme.

Ahmed har bestemt seg for å senke standarden og forventningene til seg selv. Tidligere satset hun på å få B i alle fag, om ikke bedre, men nå vet hun ikke om det er gjennomførbart.

– Jeg har prøvd å få det til å funke, men det er ikke ideelt å sitte på sengen med åtte bøker strødd utover, sier hun og legger til:

– Hadde det bare vært for å fullføre, hadde ikke dette vært noe problem, men det er den masteren, som har så høyt snitt, og som er det ene studiet jeg vil inn på.

– Studentene har et stort samfunnsansvar

I en e-post skriver UiO-rektor Svein Stølen til Universitas om hvordan de følger opp studentene:

– Vi forstår at dette er krevende, og vi forsøker å ha så god kontakt med studentene vi kan gjennom den digitale undervisningen. Det er med andre ord ingen som har tilgang til lesesalene, skriver Stølen.

Med viten om flere tilfeller av studenter med uegnede hjemmekontor, familie på alle kanter og bøker i sengene svarer han:

– Vi skjønner at det er behov for dette, men per nå er det ikke anledning til å bruke lesesalene. Studentene ved UiO har tatt et stort samfunnsansvar ved å være med på dugnaden for å unngå smittespredning.

Les også: Inter­na­sjo­nale studenter står i fare for å måtte reise hjem uten fullført grad

Uten bøker og uten ro

Mens Ahmed mangler et roligere sted å lese, fikk Aurora Kobernus (22) kjenne på hvordan pensumbøkene plutselig ikke var like tilgjengelige.

– Jeg måtte gjennomføre eksamen uten de pensumbøkene jeg trengte, fordi Akademika og bibliotekene var stengt. Jeg er glad for at biblioteket nå er åpent, forteller Kobernus.

Kobernus går førsteåret på bachelorstudiet i klarspråk og sisteåret på bachelorstudiet i helseledelse- og helseøkonomi ved UiO. I en hybel med delt kjøkken og ingen pult på rommet sitt bruker hun kjøkkenbordet i blant.

Utenfor hybelen til Kobernus er det byggearbeid fra tidlig til sent hver dag utenom søndager. Dette fører til mangel på ro på hjemmekontoret.

Kobernus er leder for Funkisstudentene og har utmattelsessykdommer som gjør henne delvis studieufør. Dette kunne gitt henne rett på egen leseplass, men fakultetet har ikke lesesaler med tilgang på hvilerom i samme bygg.

– Jeg trenger ikke nødvendigvis at det er musestille, men jeg trenger et sted jeg både kan lese og slappe av, sier hun.

På soverommet hjemme i hybelen til Kobernus er det lite plass til et hjemmekontor.

– Med min funksjonsnedsettelse er en dårlig sittestilling dumt, så det er en dårlig løsning å sitte i sengen, sier hun.

Les også: Slik blir opptaks­prø­vene på kunst­sko­lene under koronakrisen

Kartlegging av behov

Kobernus mener at studenter som er foreldre, har funksjonsnedsettelser eller av andre grunner har særlige behov, bør få muligheten til å få tilgang på lesesalene.

– Man kunne for eksempel åpnet grupperommene og bli fulgt bort av en vakt. Det løser ikke mitt problem helt, men det er i hvert fall nærmere en løsning for flere. Det er mange som ikke har en pult eller et sted å jobbe hjemme, og de burde få muligheten til å låne et sted på universitetet, sier hun.

På spørsmål om hva universitetet kunne gjort annerledes, mener hun at hvert fakultet kunne kartlagt behovet for de studentene som trenger et bedre sted å lese. Hun forstår at det ikke er den beste løsningen, men mener at den er bedre enn slik det er nå.

Kobernus mener universitetet bør treffe nødvendige tiltak slik at det ikke går galt med eksamen eller store oppgaver som bachelor- og masterinnleveringer.

– Så kan de i hvert fall si at de har forsøkt å gjøre noe. Studenter har så mye annet på gang at studiested og mulighet til å studere bra ikke bør være et problem, sier hun.

Les også: Disse studentene faller utenfor regje­rin­gens krisepakke: –⁠ Det virker som at de gir litt f