Ble innkalt av heimevernet:
Jakob (23) brukte julen på koronatesting
Smittevernsutstyr, forsvarsuniform og antibac: slik ble julen for student Jakob Øvensen Aanderaa (23).
Det er bitte lille julaften, den mørkeste natten i året, og Jakob Øvensen Aanderaa er på sin første vakt på Adamstuen testsenter. Han er en av heimevernssoldatene som skal bistå i en hektisk periode. Vi møter han på jobb den siste vakten i ferien før semesteret er i gang.
For Aanderaa var det fint å kunne bidra i dugnaden rundt pandemien, med avlastning for de ansatte på testsenteret.
– Nå har vi hørt mye i media at det har vært lite bemanning og mye og gjøre. Så da er det fint å kunne bidra. Det er veldig meningsfylt hele systemet. Det er ikke, sånn som man av og til gjør i førstegangstjenesten, at man bare graver sand for å grave sand.
I ukene før jul økte presset på teststasjonene ved Oslo Universitetssykehus (OUS). På det høyeste, rett før jul, var det over 10.000 personer som testet seg på ett døgn, en dobling fra slutten av november, der det på det meste var litt over 5000 tester på ett døgn. I starten av desember forventet OUS et høyt trykk frem mot jul. I desember ble det besluttet at Heimevernet skulle bistå med både vaksinering og testing i Oslo.
Aanderaa er en av tolv heimevernssoldater som bidrar på senteret. Han har jobbet elleve vakter i løpet av julen, blant annet på nyttårsaften. Arbeidsoppgavene inkluderer selve testingen, og praktiske oppgaver i forkant og etterkant.
– Vi gjør egentlig det aller meste, utenom det som går på persondata, sier Aanderaa.
Tempoet er ikke altfor høyt, men Aanderaa og noen kolleger bruker tiden på å gjøre klar testene som etterhvert skal sendes ut til testerne. At arbeidet er noe repetitivt til tider er soldaten vant med fra Forsvaret.
Soldatarbeid
Studenten og soldaten mener det er bra at man kan bruke Heimevernet til oppgaver som dette. Det handler mye om å forberede, klargjøre – gjøre de riktige tingene så selve testingen går effektivt og knirkefritt. I tillegg tar de imot tester som blir tatt og desinfiserer dem før de lagres i kjøleskap og deretter blir hentet for analyse.
– Det ligner på en måte veldig på Forsvaret. Å ha mest mulig klart til det smeller. Det er noe Heimevernet kan.
Og som i Forsvaret, blir det også en del venting mellom slagene. Da sørger Aanderaa for at ting er på plass, for plutselig kan det bli hektisk. Han står på testmottaket og venter på flere prøver å desinfisere.
– Det verste er egentlig når det ikke skjer noe.
Plutselig kommer først én, så to, så tre av de som står utenfor og tester med fulle brett med prøver. Da er det fullt tempo igjen en liten stund.
– Det ligner veldig på øvelse kan du si, at du har forskjellige vaktposter. Så det er veldig kjent. Det er rammer og tydelig merking. Så det passer veldig for forsvarshoder.
Deltidsjobb i fanget
Aanderaa var i førstegangstjenesten i 2018, og har syv måneder igjen av Norges 18 måneder lange verneplikt. Tiden vil bli fordelt utover kortere heimevernsøvelser, som regel årlig, frem til han er 44 år. Bistanden under pandemien telles ikke som en del av verneplikten, fordi det er krisehjelp og ikke øvelse – på samme måte vil soldattjeneste i en krigssituasjon ikke regnes som en del av den 18 år lange verneplikten.
For tre år siden dimitterte Aandera etter førstegangstjeneste i bataljonen Garnisonen i Sør-Varanger . Der ble han kastet inn i en rekrutt i minus 30°C, skimarsjer og mye skog. Nå er han glad for å bli innkalt på nytt. Han har begynt å savne feltøvelser og skogen.
På Adamstuen er det enn så lenge lite av begge deler. Men arbeidet på testsenteret fungert som en grei feriejobb, som han håper på å kunne ta med seg som deltidsjobb i studiehverdagen.
– Det er en fin deltidsjobb, det her. Veldig flaks, sier han.
Tjenestetillegget de får er også et fint supplement til studiestøtten.
Etter halvannet på informatikkstudier, begynner Aanderaa dette semesteret på profesjonsstudiet i psykologi ved UiO. Han tror jobben på testsenteret kan være relevant for utdanningen. Spesielt peker han på erfaringen han får med pasientkontakt.
– Det å møte pasienter og møte folk i forskjellige livssituasjoner og se hvordan samhandlingen mellom behandler og pasient er relevant for psykologifaget også. Og hvordan systemet fungerer, hvordan det påvirker både pasienten og de som utfører behandling.
Les også: Slik blir vårsemesteret på ditt studiested
Ute er det sol
Det er på tide med rollebytte, og Aanderaa skal ut i kulden og teste folk. Han liker det aller best: Det skjer litt mer, og han kan prate med de som er der for å testes. Men først må han få på seg smittevernsutstyr: munnbind, hette, smittefrakk og visir. I «uren sone» møter og tester han person etter person. Her står han gjerne to timer, enten en eller to ganger i løpet av en vakt. Folk er stort sett blide.
– Folk har vært veldig takknemlige og glad for at det er mulig å teste seg.
De som ikke har testet seg på en stund, er glade for å se at den testen Aanderaa og kollegaene bruker nå er mye mer behagelig enn den som har vært brukt tidligere. En lengre q-tips som ikke trenger å gå veldig langt inn i nesen gjør opplevelsen mindre ubehagelig.
Aanderaa synes at ferien på testsenter har vært deilig, og trives med å jobbe med både de ansatte på testsenteret, og medsoldatene i Heimevernet.
– Det er fint å jobbe med andre. Det har vært en fin ferie. Hyggelige folk og vi har blitt en liten del av gjengen som jobber her fast. Vi har blitt tatt veldig godt imot, sier han.
Og med det trer Jakob Øvensen Aanderaa av siste vakt for denne gang, klar for fadderuke – den andre han har hatt under pandemien – kun tre dager senere.