Korsang skaper og forsterker fellesskap

Årets etterlengtede grunnlovsfeiring var spesiell på flere måter. Det politiske bakteppet til årets 17.mai, gjør det åpenbart at Norge er en selvfølgelig del av et større europeisk fellesskap. Jeg mener korsang kan bidra til å forsterke fellesskap, spesielt i en tid som denne. Jeg vil argumentere for at korsang er viktig på to måter.

Både for individets som får tilhørighet i et fellesskap, men også for nasjonen Norges sin plass i et større Europa. Dette er fordi korsang har en helt unik egenskap til å kanalisere følelser. I årene fremover bør vi synge mer, og benytte sangen på 17.mai til å rette blikket utover Norges landegrenser.

Les også: Flere søker og fullfører Lektor­pro­grammet

Mye har skjedd med Norge, og verden, siden Bjørnstjerne Bjørnson skrev «Ja, vi elsker» i 1859. Likevel feirer vi fremdeles den norske grunnloven ved å synge nasjonalsangen. Vissheten om krigen i Europa ligger stille i bakgrunnen og påvirker oss, og gjør det tydelig at frihet ikke kan bli tatt for gitt.

I år videreførte Universitets mannskor tradisjonen for å feire grunnloven med sang på universitetsplassen. På siste vers av nasjonalsangen, da vi sang "også vi vil for dets fred slå leir", berørte det i år hjerterota mi på en spesiell måte. Mange har skrevet at 17.maifeiringen føltes sterkere og viktigere i år. Kanskje er dette fordi Norges plass i et større europeisk fellesskap er blitt så tydelig.

Viktigheten av korsang er ikke særnorsk. Den 14. mai feiret det Akademiske Damkören Lyran 75-årsjubileum i Helsingfors. Jeg og tre andre representer for UiOs akademiske kor var gjester der. Blant annet var vi på dagstur til hovedstadens festningsverk. Det er gammelt, og ble bygd for å forsvare Helsingfors mot Russisk ekspansjon.

Et aggressivt Russland er med andre ord ikke noe nytt. Det er kanskje ikke overraskende at Ukrainske flagg vaier fra flaggstengene i den Finske hovedstaden. Det gjorde ikke opplevelsen mindre spesiell at Finland denne helgen bestemte seg for at de ønsker seg medlemskap i NATO. Samtiden vår tvinner nasjonene i Norden tettere sammen, og kanskje kan de akademiske korene være med på å bygge broer. Jeg håper og tror det.

I hverdagen tar vi ikke inn over oss grusomhetene som foregår i Ukraina, det ville blitt for slitsomt. Og kanskje treffer ikke dette deg, fordi du har følelsesskjoldet ditt oppe akkurat nå. Jeg vet ikke med dere, men teksten "Du varg du varg kom inte hit, ungen får du aldrig" fra Astrid Lingrens dikt treffer i alle fall meg midt i hjertet.

Spesielt når jeg tenker på mødrene som mister barna sine i Ukraina. Jeg benytter derfor anledningen til å anbefale Lyrans versjon av Vargsongen fra albumet Hennes Röst. Den er et godt eksempel på hvordan korsang kan hjelpe oss å kanalisere følelser.

Til slutt vil jeg oppfordre alle som føler et behov for fellesskap, til å bli med i et kor. Vi vet alle at det kan føles godt å lytte til musikk. Å ta del i musikken, ved å synge sammen med andre, er en enda sterkere følelse som jeg unner alle å erfare. Både om du er redd for å synge, eller om du allerede er en erfaren sanger, så er jeg sikker på at det finnes et kortilbud som er egnet for deg. Jeg håper vi synges.

Les også: Leserbrev: I skyggen av Ukraina