Prisene på utdanning øker
Studiestøtten øker, men det samme gjør prisene på utdanning. Tall fra SSB viser at utdanning har hatt høyere prisøkning enn matvarer det siste året.
Prisene på utdanning har økt med over 5 prosent siden i fjor. Det kommer fram i den siste oppdateringen av Konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå. Den viser prisutviklingen på forskjellige varer og tjenester folk vanligvis bruker penger på, eller levekostnader, om du vil.
Til sammenligning har den generelle prisøkningen vært på 2,8 prosent. Prisøkningen på mat og drikke var på 4,9 prosent.
Leder i Norsk studentorganisasjon Kaja Ingdal Hovdenak er bekymret for at flere mister muligheten til å studere.
– Når studiestøtten ikke følger prisveksten generelt, blir utdanning mindre tilgjengelig for alle, sier Hovdenak.
I 2024 fikk studentene en etterlengtet økning i studiestøtten. Økningen på ti prosent blir imidlertid mindre nyttig når alle andre levekostnader også har økt.
BI øker mest
Beregningene til SSB er basert på utviklingen av priser på privat grunnskole, videregående skole, høyskole og etterutdanning. Universitas har undersøkt prisøkningen på utdanninger ved Høyskolen Kristiania og BI siden forrige år.
Ifølge Høyskolen Kristiania har prisene på deres bachelor- og masterstudier steget med 2,6 prosent det siste året. De vil imidlertid ikke oppgi hva prisen på en standard bachelorgrad er og hvor mye denne prisen har økt de siste årene. En student i informatikk opplyser til Universitas at studieavgiften økte fra 102 380 kroner for studieåret 2023-2024 til 106 980 kroner i inneværende undervisningsår.– Vi la inn en forsiktig prisjustering, dette for å ikke velte hele byrden over på våre studenter, opplyser presseansvarlig for HK Lene Torjul Reutz.
BI melder om en prisøkning på 4,8 prosent på deres utdanninger. En student som tar forretningsjuss ved BI forteller at studieavgiften har steget fra 78 580 kroner forrige studieår til 82 380 kroner dette året.– Hver høst gjør BI en prisregulering for kommende år for våre programmer tilsvarende prisstigningen over siste 12 måneder, opplyser kommunikasjonssjef Ole Petter Syrrist-Leite i BI.
Når studiestøtten ikke følger prisveksten generelt, blir utdanning mindre tilgjengelig for alle
Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO)
Ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner i Oslo betaler man som regel kun semesteravgift til Studentsamskipnaden. SiOs semesteravgift økte i 2023 med 90 kroner, noe som tilsvarer en økning på 15 prosent fra tidligere år.
Mer penger til studenter
NSO-leder Hovdenak mener at det først og fremst er behov for en høyere økning i studiestøtten, for å kunne håndtere prisene på utdanning.
– Valg av studier bør være basert på motivasjon og interesse, ikke ut fra om du har råd eller ikke, sier studentlederen.
Utviklingen gjør at færre studenter klarer å stå på egne bein, mener Hovdenak.
– Flere studenter oppgir foreldre som inntektskilde. Det er et problem når vi ser at man trenger et støtteapparat for å komme seg gjennom studiene.
Hovdenak viser blant annet til rapporten «Studiestøttens kjøpekraft» som Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for Akademikerne og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).
I rapporten til Samfunnsøkonomisk analyse kommer det fram at studentenes utgifter stiger raskere enn den generelle prisveksten i samfunnet, noe som svekker studentenes kjøpekraft. I SHoT-undersøkelsen oppga omtrent 1 av 4 studenter at de ville hatt problemer med å betale en uforutsett utgift på 5000 kroner.
Merknad: I en tidligere utgave av denne saken skrev vi at SiOs semesteravgift har gått fra 690 kroner i studieåret 2023/2024 til 928 kroner dette året, noe som tilsvarer en økning på rundt 34 prosent. Dette er feil. SiOs semesteravgift har ikke økt i 2024, men økte i 2023. Vi har nå rettet opp feilen i saken.