UiO-ansatt anklages for å spre propaganda

– Man ville ikke ansatt en fra IS til å undervise i Midtøsten-studier.

Det sier Philip Høeg Eriksen (33), som jobber sammen med Øyvind Magnus Lunde Elgstøen ved Universitetet i Oslo (UiO). Begge jobber med et emne i informasjonssikkerhet ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Eriksen er kritisk til innleggene som kollega Elgstøen skriver på Facebook, og mener de er uforenlige med stillingen. 

– Jeg mener det blir en rollekonflikt. Han representerer det vi lærer å beskytte oss mot når det gjelder datasikkerhet, sier han og hevder at kollegaens prorussiske innlegg står i motsetning til det de underviser i på studiet. 

– Mange stillinger innenfor informasjonssikkerhet utenfor akademia krever at du ikke har kontakt med land som utgjør en risiko for Norge. Det er problematisk at han uttaler seg på den måten, sier Eriksen. 

Han påpeker at han forstår at det skal være rom for forskjellige meninger i akademia, men at det finnes grenser for hva ansatte kan skrive på sosiale medier. 

Elgstøen er ikke enig i at det er problematisk å undervise i informasjonssikkerhet og samtidig forsvare Russland på sosiale medier. Han holder sine politiske meninger og undervisningen adskilt, ifølge ham selv. 

– Jeg mener det er veldig viktig at man kan mene ting også utenom jobb. Hvis man ikke kan det, hva slags demokrati er det vi har da? 

Til kritikken fra Eriksen svarer Elgstøen at kollegaens angrep dreier seg om en lengre personkonflikt. Han synes det er synd at saken skal få ødelegge for undervisningen til studentene.

Den ansattes ansvar

I UiOs etiske regelverk står det at «det forventes at ansatte og studenter har et bevisst forhold til hvordan egen atferd kan påvirke arbeids- og læringsmiljøet. Dette gjelder også egen atferd på sosiale medier.» Elgstøen mener regelverket er problematisk. 

– Jeg mener det begrenser vitenskapelig ansattes mulighet til å delta i debatt, og det er farlig for samfunnet, sier han. 

– Men mener du selv at det finnes en grense for hva ansatte kan skrive på Facebook?

– Poenget med ytringsfrihet er at man skal kunne si det folk ikke liker. Folk har glemt hvorfor det er viktig med uenighet i samfunnet, hvorfor man trenger å bli krenket, sier Elgstøen, som mener universitetet ikke bør legge seg opp i hva ansatte skriver på sosiale medier i det hele tatt. 

På Facebook hevder Elgstøen blant annet at USA startet krigen i Ukraina for egen vinning. Ifølge han har det blant annet skjedd «gjennom krigspropagandaen vi får servert i mainstream-pressen». I samme innlegg skriver han at «Russland forsøker å stanse USAs militser i landet, som bokstavelig talt er nazister».

Mål for russisk etterretning

Simen Bakke er sikkerhetsekspert ved Utsyn: Senter for sikkerhet og totalforsvar. I likhet med Eriksen mener han at ansattes holdninger ved et universitet er relevant i et sikkerhetsperspektiv. Han sier at en person med sympatier for en annen stat potensielt kan bli rekruttert til etterretningsvirksomhet. 

– Universitets- og forskningssektoren er en utsatt sektor og har blitt kritisert for manglende sikkerhetsrutiner. Så når denne typen saker dukker opp, gir det på generelt grunnlag, en god anledning til å se nærmere på egne rutiner. 

Derfor mener han at universitetene også bør vurdere å gjennomføre bakgrunnssjekker for personer som får tilgang til sensitiv informasjon, på samme måte som i deler av offentlig sektor. 

– Dette må arbeidsgiver imidlertid balansere opp mot den ansattes ytringsfrihet og andre viktige hensyn, noe som kan være en svært komplisert problemstilling, sier Bakke. 

Ola Kaldager, tidligere leder av den norske etterretningsgruppen E14, har tidligere uttalt til NRK at universitet er et enkelt og attraktivt sted å drive med spionasje for fremmede makter. Han bekrefter dette overfor Universitas. 

– Kan ansatte på UiO være et mål for russisk etterretning? 

– Ja, det er klart. Universiteter er utsatt for dette, sier den pensjonerte etterretningsoffiseren. 

Han påpeker også at forskningsmiljøer som holder på med noe som har med norsk sikkerhet å gjøre, kan være attraktive steder å drive etterretningsvirksomhet.

Ville sagt nei

Elgstøen mener selv at hans sympati med Russland ikke gjør han til mål for russisk etterretning. 

– På overflaten kan det kanskje se ut som at Russland kunne hatt lyst til å rekruttere meg, men jeg hadde vært en veldig dårlig person å rekruttere, sier Elgstøen før han fortsetter: 

– Hvis jeg hadde jobbet i russisk etterretning, så ville jeg tenkt at han idioten der kunne få holde på på egen hånd. 

Han understreker at han ville avvist en eventuell tilnærming fra russisk etterretning. I tillegg hevder han å være et mer sannsynlig mål for amerikanerne.

Sprikende svar om ansettelsesforhold 

Verken instituttleder ved informatikk Stephan Oepen eller universitetsledelsen sentralt ønsket å stille til intervju, men svarer på e-post gjennom UiOs kommunikasjonsavdeling.

Ifølge Universitas’ kilder har Elgstøen vært ansatt som gruppelærer ved Institutt for informatikk i perioden 2011-2022. Etter et opphold ble han igjen ansatt som fagkonsulent fra våren 2023. 

På spørsmål om instituttet kan bekrefte dette unnlater instituttleder Oepen å svare på tiårsperioden frem til 2022. Imidlertid svarer han at Elgstøen har vært ansatt i ulike korte tidsperioder. Blant annet som studentassistent sommeren 2022 og senere i 2023 med ansvar for teknisk videreutvikling av en øvelsesplattform for studentene i informasjonssikkerhet. 

Instituttlederen presiserer også at Elgstøen ikke har vært vitenskapelig ansatt.

Elgstøen selv sier han har erfart endringer i arbeidsoppgavene sine over tid. Oepen vil heller ikke svare på om dette skyldes Elgstøens innlegg på sosiale medier.

Gjennomfører risikovurderinger 

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen sier at ansatte har ytringsfrihet på lik linje med andre innbyggere. Likevel er han opptatt av å understreke at de ansatte også har et ansvar overfor universitetet.

«Hvis en ansatt ytrer seg slik at det skader universitetets saklige og legitime interesser, så kan det etter en nærmere vurdering bryte med lojalitetsplikten,» skriver Benjaminsen og legger til:

«Det forventes at ansatte og studenter har et bevisst forhold til hvordan egen adferd kan påvirke arbeids- og læringsmiljøet.»

Når det gjelder bakgrunnssjekk forklarer Benjaminsen at dette ikke gjennomføres ved alle ansettelser. 

«Det vurderes i det enkelte tilfelle opp mot blant annet rolle, funksjon og oppgaver det skal rekrutteres til», skriver universitetsdirektøren. 

Oepen skriver at instituttet gjennomfører risikovurderinger når det gjelder ansettelser ved instituttets forskningsgruppe for informasjonssikkerhet.