Stipendiat kritisk til sanksjoner

– Sanksjonene er ødeleggende for forskningen, ettersom alt fysisk feltarbeid har blitt avlyst, sier Artem Spirin (29). 

Han er russisk og doktorgradsstipendiat ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap på Universitetet i Tromsø (UiT). 

Spirin Mener sanksjonene har klare negative konsekvenser for kunnskapsutveksling i forskningen. 

– Det har blitt umulig å gjennomføre forskningsprosjekter. Dette har ført til komplikasjoner i regelmessig kunnskapsutveksling, sier han. 

Spirin understreker at sanksjonene har en viktig symbolsk effekt, men at de fører til vanskeligheter i praksis. 

I forrige utgave av Universitas skrev avisa om konsekvensene av sanksjonsregimet mot Russland i forsknings- og høyere utdanningssektoren. Samtlige forskere stilte seg bak sanksjonene selv med et voksende informasjonsbehov og en tydelig begrensning av forskning på Russland.

Julie Wilhelmsen, russlandforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener derimot at konsekvensene er alvorlige for sektoren. 

– Selv om man støtter sanksjonsregimet mot Russland, er det helt klart at en frikobling av Russland fra Europa har konsekvenser, sier hun. 

I tillegg hevder Wilhelmsen at sanksjonene er en stor utfordring for de som studerer internasjonal politikk. Hun mener at mye av informasjonen bærer preg av å være en del av en informasjonsstrategi i en konfliktsituasjon. 

– Det er vanskelig å skaffe seg pålitelig informasjon i en krigslignende situasjon, og det gjør oppgaven som forsker vanskeligere, sier hun. 

Mindre samarbeid

Wilhelmsen forteller at en viktig ressurs i forskningen er å reise på konferanser. Der knyttes kontakter, man lytter til andre forskere og hører hva de har funnet på feltarbeid. Fraværet av russere på forskningsarenaen fører til mye mindre utveksling av kunnskap på tvers av grensene. 

– Siden krigen startet, er det nesten ingen russiske forskere på konferansene, dels på grunn av sanksjoner fra russiske myndigheters side, og dels fordi man har problemer med å få visum til europeiske land som russisk forsker, sier hun.

Stipendiat kritisk

Christine Meklenborg Nielsen ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeisk språk (ILOS) uttalte imidlertid til Universitas at sanksjonene ikke får konsekvenser for studentene. Dette begrunnet hun blant annet med at instituttet har funnet andre russisktalende land studentene kan reise til på utveksling.

Både Meklenborg Nielsen og førsteamanuensis i Russland-studier Helge Blakkisrud mener sanksjonene på forskningssektoren bør opprettholdes. På spørsmål om hvor lenge utdanningsmiljøet kan tåle å ikke ha tilgang til Russland, svarte Meklenborg Nielsen at instituttet ikke vurderer dette som et problem nå. 

Doktorgradsstipendiaten Spirin mener derimot at sanksjonsregimer i forskningsfeltet ikke er konstruktivt. Han stiller seg kritisk til å begrense kunnskapsutveksling. På spørsmål om andre land som bryter menneskerettigheter og folkerett, og ikke ble sanksjonert av Norge, svarer han at det finnes en rekke slike. 

Men det er lite som kan endres i denne situasjonen akkurat nå, sier Spirin, som tror at sanksjonene kommer til å avsluttes før krigen tar slutt. 

Forskning nedprioritert 

Wilhelmsen mener sanksjonsregimet mot Russland handler om at Europa definerer seg som å være i en krigssituasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Hun forklarer at krigen har ført til en situasjon hvor hele Nato-området er mobilisert på en helt annen måte enn tidligere.

Natos opprinnelige kjerneoppgave, å sikre Europas territorium, har gjenoppstått. 

– Bestrebelsene for å avskrekke Russland og skjerme Nato-området blir sterke og veldig definerende, sier hun og legger til: 

– Sikkerhet prioriteres foran alle andre politikkfelt. Og da blir forskning underordnet. 

Hun forklarer at også økonomi og andre politikkfelt nedprioriteres. Selv om det ikke er så gunstig for Europa.

– Den sikkerhetspolitiske konflikten og faren man mener Russland utgjør, gjør at alle andre hensyn blir mindre viktige.