Lav valgdeltakelse blant unge menn

Universitas beklager: 

En versjon av denne saken ble også publisert i papirutgaven av avisa. Der kom Universitas dessverre i fare for å legge inn feil bilde av Mees Auener. Redaksjonen oppdaget ikke feilen før avisa gikk i trykken. Dette beklager vi. Vedkommende som ble avbildet i papirutgaven er ikke kilde i saken, og er heller ikke sitert på noe.

11. september er det kommune- og fylkestingsvalg. Dette gir første- og andregangsvelgere en gyllen sjanse til å påvirke beslutninger i sine hjemkommuner. Imidlertid er det en utfordring at unge menn er fraværende ved valgurnene.

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Bergh (IFS) mener det er et nytt fenomen, og at det henger sammen med høyere utdanning.

– Vi har en generasjon, særlig unge menn som ikke tar høyere utdanning, som faller litt utenfor politikken. De deltar ikke i valg, de er i mindre grad medlemmer av politiske partier og de stiller ikke til valg.

Jonas Fagerstrøm (31) studerer bibliotekfag ved Oslomet. Selv er han politisk interessert, og mener man har et ansvar for å lese seg opp og finne et passende parti å stemme på. Likevel er han ikke overrasket over lav valgdeltakelse blant unge.

Ikke overrasket

Fagerstrøm opplevde at noen av vennene hans ikke gadd å stemme da de var 20. Andre brukte stemmeretten etter et lite dytt. Noen stemte ved stortingsvalg, men ikke kommune- og fylkestingsvalg. Derimot har Fagerstrøm merket en endring med årene: Flere av vennene hans er blitt mer politisk interesserte. Grunnen er han derimot usikker på.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) støtter Fagerstrøms beskrivelse. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) følger valgdeltakelsen en U-kurve, som starter med en positiv trend hvor mange stemmer som 19-20-åringer. Deretter faller den i en periode før den øker igjen. 

Universitas møter forsker Bergh i solsteiken utenfor IFS. Mobilisering av ungdom og politisk deltakelse har han forsket mye på. På hjemmesiden til instituttet trekkes været frem som en faktor for valgdeltakelse. Godt vær kan kanskje lokke folk til stemmeurnene – men er sol og varme alt som skal til for å få mennene til valglokalene? 

Bergh mener at det heller er underliggende faktorer som spiller inn. Sosiale nettverk og foresattes holdninger til stemmegivning er noen av dem. I tillegg er opplevelsen av å kunne stemme for første gang motivasjon nok for mange. Kurven får derimot en negativ trend i alderen 20-24 år.

Forskeren sporer nedgangen til større personlige forandringer. Løsrivelse fra familie og flytting for å studere kan ha ulike utslag, mener han. Det kan for noen oppleves som en overgangsfase.

– For noen så betyr det at man ikke er så interessert i politikk, sier han.

Kan stemme blankt

Mees Auener (25) og Eirik Toressønn Myrvold (25) går begge på masterprogrammet i Smart Mobility and Urban Analytics ved Oslomet. Auener har bodd i Norge i 3 år, men er opprinnelig fra Nederland. Ettersom han har fått stemmerett, mener han det er viktig å ta den i bruk. Årets valg blir første gang han avlegger sin stemme til et norsk parti. Selv synes Auener det er rart at unge menn stemmer mindre enn unge kvinner.

– Jeg hadde egentlig tenkt at det var motsatt, for det er ofte at menn har sterke meninger, sier Auener.

– Det kan jo hende at det er vanlig for menn å heve seg over politikk, at de mener det er noe tull og at politikerne vet ikke hva de driver med, fortsetter han.

Torressønn skyter inn at det også finnes alternativer dersom man ikke vet hvem man vil stemme på.

– Om man ikke vet, kan man stemme blankt. Det er bedre enn å ikke stemme.

Å stemme blankt vil si å avgi en stemmeseddel uten å krysse av for noen av partiene eller kandidatene. Blanke stemmesedler blir registrert som gyldige stemmer, men påvirker ikke valgresultatene. På denne måten kan en uttrykke at en ønsker å delta i valget uten å støtte et spesifikt parti eller mandater.

Jobber målrettet

For at valgdeltakelsen skal være høy blant unge og særlig unge menn, må det være en engasjerende valgkamp, mener Bergh.

– Politikken er blitt mer polarisert enn det den var før.

Bergh sier at polarisering kan bli oppfattet som et skjellsord, men at det ikke nødvendigvis er det. Litt konflikt i politikken mener han er bra for å få frem forskjeller og skaper engasjement.

Kjetil Vataker Johansen ved Valgdirektoratet skriver at de jobber med kampanjer rettet mot unge velgere, og peker på annonsering i sosiale medier. Snapchat og Instagram er plattformer de bruker for å nå denne gruppen. I tillegg sier Johansen at podkast, Spotify og Youtube er kanaler de fokuserer på å annonsere i.

– Disse annonseringsplattformene er plukket ut fordi disse kanalene er mye brukt av den yngre målgruppen. Av fysiske informasjonskampanjer er plakater brukt og plassert i knutepunkter for kollektiv og på kollektivtransport.