Vi taper igjen

[Tidligere denne måneden ble det klart at SiO og Velferdstinget tapte slaget om det historiske bygget i St. Olavs gate 32.](aa) Dermed knuses drømmen om et studenthus i sentrum.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sa til Universitas at eiendommen er vanskelig å verdsette, og at de derfor besluttet å selge bygget på det åpne markedet. Det ville «sikre god bruk av eiendommen i fremtiden, og at statens inntekter fra salget reflekterer eiendommens reelle verdi». SiO og Velferdstinget meldte sin interesse for bygget tidlig, med en tanke om å skape et studenthus som kunne romme alt fra ølkran til studentforeninger.

Les også: Pils i park – et smitte­vern­tiltak

Men selv mektige SiO med fjorårets overskudd på svimlende 256,2 millioner kroner ble puslete i budrunden. De seirende ble Flakk Gruppen og familien Brendmoe, som kjøpte bygget for 145 millioner over takst, til 345 millioner kroner. Og bygget blir akkurat hva byen trenger: et boutiquehotell.

Det behøvde det imidlertid ikke bli. For regjeringens del kunne det blitt hvem enn med mest penger på bok. SiO henvendte seg til byrådet for støtte, som også erkjente at et studenthus ville gjort seg godt i Oslo-gryta. Byrådet kunne imidlertid ikke bistå med penger i potten til annet enn prosjekter og aktiviteter, som forutsatte at SiO vant.

Det burde ikke lenger være nødvendig å ramse opp undersøkelsene og resultatene som peker i feil vei for studenters psykiske helse under pandemien. Penger må bevilges, tilbudene må tilgjengeliggjøres, og terskelen må ned. Her ville et studenthus i Oslo sentrum vært et løft for studiehverdagen — ikke fordi pils og foreningsaktivitet er symptomatisk med en bedre psykisk helse, men fordi studenter trenger flere sosiale møteplasser, hvor vi kan realisere og engasjere oss, og ikke minst møte mennesker fra alle Oslos utdanningsinstitusjoner. Det ville kanskje vært den beste foreningsaktiviteten for oslostudentene.

Les også: Stopp oppmerksomhetstyranniet

Det snakkes ikke altfor varmt om hovedstaden som studentby. Visstnok er det mange med et allerede etablert nettverk pre studenttilværelsen, stor geografisk spredning og få samlingssteder. Men Oslo er ingen dårlig studentby. Den er imidlertid en studentby i en storby, og krever kanskje at du må løfte benet litt høyere for å komme over terskelen, og inn i de mange foreninger og tilbud som er der. Det trengs en politisk vilje til å satse på studentene, skape flere møteplasser og synliggjøre disse.

Derfor er det leit å se at studentene igjen taper for storkapitalens tvekamp, hvor cash is king og et målrettet, helhetlig bymiljø er taperen. Astrup mener bygget vil bli «en attraksjon», men hvilken styrke har estetiske argumenter, om bygget ikke evner å invitere den gjengse osloborger inn og ned i sentrum?

Økte leiepriser er et annet eksempel på student vs. spenn. Oppropet #reduserhusleia har tatt til orde for senkede leiepriser, når månedlig trekk til husleie snuser på maks utbetaling fra Lånekassen, og studiestøtten står fast. Bolighaiene spiser kvadratmeter som krill, prisene presses opp, og selv SiO er ikke billige med kostnadspris.

«I dag er vi kanskje det mest markedsorienterte landet i Europa på boligfeltet», sa Agendas fagsjef Hannah Gitmark til Morgenbladet forrige uke. I Norge er roret overlatt til kapitalen. Resten og Oslos 85.000 studenter blir stående igjen på kaia, mens byutviklingen vender kappen etter vinden. En helhetlig byutviklingspolitikk som evner å legge til rette for kulturliv, folk og møteplasser, må vike for vilkårligheten.

Kanskje var det en drøm for god til å være sann: at vi kunne tre inn i den majestetiske bygningen, pilse vegg i vegg med Kongen, arrangere konserter og engasjere oss i foreninger; i kjernen sentrum. Bygningen i St. Olavs gate ville vært et fint supplement til Chateau Neuf på Majorstuen, og et godt virkemiddel for å samle de allerede spredte utdanningsinstitusjonene. Fra Blindern til BI, fra NMH til HK. Hva har vi til felles? Vi er alle studenter.

Til og med filosofistudenten som dumpsterdivet Fretex-containeren vil la seg rive med på dansegulvet med Cava- og marketing-gutta i poloskjorter. I alle fall med noen kalde innabords.

Et mer helhetlig studentliv i Oslo med flere samlingssteder på tvers av campuser er ingen utopi. Men det krever at politikerne ser lenger enn pengesekken.

Snart åpner Oslo opp. Det gledes til champagnebrunsj på Grand Café når føttene er såre etter en hektisk handledag på Steen & Strøm og spaserturer rundt slottet. Heldigvis kan vi ta inn på boutiquehotell et slapt steinkast unna, før vi trikker hjem dagen derpå.

Les også: Samtaler verdt å bevare