Ja takk, begge deler

Studentenes økonomi er i fokus i riksmedia minst en gang i året, ved statsbudsjett-tid. Da forteller studentorganisasjonene hele Norge hvor fattige studentene er. Nå viser en ny undersøkelse fra Sentio at det er et skarpt skille mellom de over 30 år og de under 30 år i synet på studiestøtte. Av de over 30 år mener hele 70 prosent at studiestøtten må økes. Mens så mange som 42 prosent av de spurte under 30 år synes at studentene får nok penger.

Det er ikke overraskende at folk over 30 er for høyere studiestøtte. Når man selv er i fullt arbeid og tjener 300.000 i året, så høres det sikkert ganske stusselig ut å leve av 80.000 i året. Og er det egentlig så oppsiktsvekkende at så mange under 30 år er fornøyd med dagens studiestøtte?

Problemet med studielånet er nettopp det, at det er et lån. Og lån må tilbakebetales. La oss ta et regnestykke på forskjellene mellom 80.000 og 100.000 i årlig studiestøtte, med utgangspunkt i en nominell rentesats på 4, 2 prosent. Trekkes stipendandelen på 40 prosent fra, så høres ikke 12.000 kroner ekstra i lån i året forferdelig mye ut. Men i løpet av fem års utdanning så du plutselig 60.000 mer i lån, og betaler tilbake 30.000 mer i renter. Totalt betaler du inn 400.000, altså 90.000 ekstra.

90.000 er mye penger! Særlig med tanke på at høyere utdanning i Norge ikke er særlig økonomisk lønnsomt. De som bare har vanlig yrkesfagsutdanning tjener nesten like mye i løpet av et liv som de fleste med høyere utdanning. Og 90.000 ekstra å betale i lån og renter vil ytterligere forsterke det faktum at utdanning ikke lønner seg.

Og så var det boliglånet da. For de fleste studenter ønsker da også å kjøpe seg hus eller leilighet etter endt studium. Med 90.000 ekstra i lån vil det være enda vanskeligere å få lån til bolig. Med dagens boligpriser er det vanskelig nok!

I tillegg er det svært få som bare lever av studiestøtten. Ifølge Studentenes landsforbund jobber ni av ti ved siden av studiet, eller de får økonomisk hjelp fra foreldrene. Tjener du maks av det Lånekassen tillater deg i løpet av et år, er du plutselig oppe i nesten 190.000 i året. Og det er det fullt mulig å leve av. Om det er tilrådelig at studenter jobber så mye, er en helt annen diskusjon.

Det er nok av argumenter som heller taler for å leve under fattigdomsgrensa i fem år, enn å ta opp større lån. Så kan du heller ta kontakt med Mr. Lee for å få større utvalg på nudel-fronten. Men nudler er likevel ganske kjedelig i lengden, og derfor er det positivt at samtlige partier på Stortinget ønsker å bedre studentøkonomien. Spørsmålet er bare på hvilken måte.

– Det avhenger av hvor mye av andelen som blir stipend og lån, svarte de tre jentene Universitas intervjuet i forrige nummer på spørsmål om hvor høy studiestøtten bør være. For å unngå at høyere utdanning blir enda mindre lønnsomt bør det kanskje også være innfallsvinkelen til studentorganisasjoner og politikere, skal selve lånet økes så må samtidig stipendandelen økes. Ikke et enten/eller, men et både og. Eller som Ole Brumm ville sagt det: ja takk, begge deler!