Cogito ergo sum. Hva så? Og hva nå?

Studieløpet ved Universitetene kuttes med minst et halvt år med innføring av bachelor og mastergrader fra høsten 2003. Derfor ønsker blant annet HF-dekan Even Hovdhaugen å innføre fagspesialisering allerede på ex.phil., og det skal ikke folket i elfenbenstårnet ha noe av.

Jeg tror derimot at å tviholde på et fakultetsnøytralt pensum vil bare bidra til å fremmedgjøre ex.phil. for overfor studentene. Tvert i mot; hvis ex.phil. skal føles relevant for studentene må det kobles mer til fagene.

Examen philosophicum skal gjøre studentene bevisste på vitenskapsteori, etikk og filosofi. Men mange studenter opplever at det går ut på å lære om en rekke gamle menn – det er stort sett menn – fra Europa som grubler over om vi eksisterer eller ikke. I tillegg lærer de en lek med bokstavene p og q, får høyere studielån og gir foreleserne royalties på lærebøkene.

Hvilken betydning har det for oss at Platon mente at den egentlige verden er en ideverden som vår bare er en kopi av – så lenge vi uansett må innrette våre liv etter at verden er virkelig?

Fra spøk til alvor: Ex.phil. skal bidra til vidsyn og å gjøre studentene etisk bevisste. Det kan trengs for å holde oss realister i ørene, siden vi er glade i å mikse gener og eksperimentere med kjernereaksjoner. Juks i vitenskapen er dessuten godt dokumentert i både myke og harde fag.

Dessuten er det viktig å forstå bakgrunnen for det vi kaller vitenskap. Vi tar empirisk forskning for gitt, men hvordan har den oppstått og hva er akseptert empiri? Mange mennesker hevder å ha sett flyvende tallerkener, og Nessie observeres ikke

alltid utenfor den lokale puben rett etter stengetid. Men hvordan kan vi si at denne empirien ikke beviser eksistensen av flygende tallerkener eller sjøormer? Vi kan si noe om reproduserbarhet og manglende konkrete bevis, men hvor skal grensene for holdbar empiri settes? Ex.phil. er stedet vi lærer om det.

Men slik ex.phil. fungerer i dag oppfyller det ikke disse målene. Sett fra ørtende rad sammen med tusen andre i Chateau Neuf fortoner ex.phil. for en stor del seg som teoretisk rot, med liten kontakt med det virkelige liv. Et rot man vil bli fort ferdig med, så man kan begynne å studere noe man har lyst til.

Flere grep må tas for at ex.phil. skal ha verdi for studentene. Pensum må legges om, med mindre pugg av gamle menns grublerier over spørsmål som vitenskapen for en stor del har svaret på – og mer om praktisk erkjennelse, vitenskapsteori, moral og etikk, for ikke å snakke om politisk filosofi. Det siste er i dag nesten fraværende, men i disse taliban-tider angår det oss mye mer enn Leibnitz` monadeteori. P og q kan være hjelpemidler i logikk, men studentene må først og fremst få bruke logikk i praktisk argumentasjon. Ex.phil. må relateres til eget fag, med eksempler fra studentenes fremtidige studier. HF og SV-fakultetene spenner over hele verdens språk og kulturer – da burde det også trekkes inn filosofi fra hele verden. Realister studerer for å finne svar på spørsmålet om opphavet til og utviklingen av «livet, universet og alt sammen» – hvorfor ikke trekke bioogiens og geologiens svar inn i den filosofiske diskusjonen om dette?

Dessuten må undervisningen forbedres, så studentene kan filosofere selv, ikke bare lese om filosofene. De må få diskutere, krangle, sette de gamle guttas argumenter under lupen og se om de holder vann. Gi dem mappeevaluering, kollokvier og diskusjonsgrupper.

– Under dette kurset opplevde jeg for første gang å ikke komme til orde i enkelte av diskusjonene. Det gjør en foreleser rørt til tårer, sa førstelektor Per Ariansen som har undervist i et prøveprosjekt der studentene følger et slikt opplegg.

Mer trengs det kanskje ikke å si?