Å gjøre det usexy sexy

«Fy fader! Jeg har aldri møtt en person som er så full av selvfølgeligheter,» var en DN-journalists spontane reaksjon etter å ha intervjuet Anne Karine Nymoen, nyvalgt leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), i sommer.

Går man gjennom Nymoens uttalelser i norsk media vil man finne at dette går igjen: Vi får ikke nok penger, vi vil ha flere studentboliger, det er viktig å studere, noe om yngrebølgen, noe om studiekvalitet, noe om behovet for utdannet arbeidskraft, og så videre. Javel.

Sakene er ikke nødvendigvis uviktige, men Nymoen evner ikke å uttale seg om annet enn faste mantraer. Det er som min farfar på spørsmålet «Hvordan går det?» bare hadde ett svar: «Jo, det trasker og går». Det repeterte han til det kjedsommelige i årevis.

På samme måten er det med studentenes fremste representant, der du vet hva svaret kommer til å bli lenge før du stiller spørsmålet. Dette er ok når det er en nær slektning, men det er ikke ok når det gjelder den som skal personifisere alle Norges studenter.

Resultatet av denne taktikken vil raskt bli:

1) Ingen vet hvem du er.

2) Ingen gidder å ringe deg selv om din posisjon gjør deg viktig.

3) Du vil ikke klare å formidle den informasjonen og meningene du sitter på.

4) Du vil ikke få gjennomslag eller nok oppmerksomhet.

Det er ingen tvil om at Nymoen er et organisasjonsdyr. Det vises også når hun snakker til en forsamling. Hun forholder seg saklig, punktlig og balansert. Å inneha disse egenskapene er vel og bra. Men det blir problematisk når mangelen på kontrovers, slagkraft og karisma gjør et intervju lik en totimers forelesning i exfac.

Som ny kjempeorganisasjon må NSO passe seg vel for å ikke havne i kategorien «kjedelig og forutsigbar». Studentpolitikk og «studentenes sak» er i utgangspunktet et snevert og usexy tema. Derfor trenger man noen som kan gjøre seg synlig og gjøre studenter og høyere utdanning spennende. Slik som Typisk Norsk gjorde norskfaget og lingvistikk kult, Mythbusters gjorde fysikk folkelig og slik som Jamie Oliver har gjort ernæring spennende for andre enn helseguruer.

Studentene trenger noen som kan få det øvrige samfunnet til å stoppe opp og lytte. Alle husker da Ingeborg Gjærum, tidligere leder i Natur og Ungdom, begynte å gråte av sinne da regjeringen sa ja til gasskraftverket på Mongstad i 2006. Jeg skulle likt å se Nymoen felle tårer for mangelen på studiefinansiering og studentboliger. Men det kommer neppe til å skje med det første.

Som politikerne i ungdomspartiene får mediatrening for å lære seg å nå frem med et budskap, burde NSO vurdere det samme for sin ledergruppe. Dette er vel så gunstig utnyttelse av ressursene som andre ting organisasjonen bruker studentpengene på. Og for all del, la oss slippe å høre mer om ordet «studiekvalitet». Det er ingen som klarer å formidle hva som ligger i det uansett.