Hvor er du, Børge Brende?

68 norske statsborgere på en legitim solidaritetsaksjon i Vest-Sahara ble i forrige uke trakassert og deportert av lokalt politi, men i stedet for å ta affære, reagerte Brende og hans utenriksdepartement med total stillhet. Utenriksministerens manglende handlekraft er en skandale.

Les også: [Norske studenter hentet av politi i Marokko](1)

Aktivistenes solidaritetsaksjon er et resultat av en årelang konflikt. Da Spania trakk seg ut av Vest-Sahara i 1976, overtok Marokko makten i landområdet på brutalt vis. Siden den gang har Marokko hatt makten, og i dag ses Vest-Sahara på som «Afrikas siste koloni». FN lovte at saken skulle løses ved folkeavstemming i 1991, men den så ingen noe til.

I dag er situasjonen i Vest-Sahara uholdbar. Selv om FNs fredsbevarende styrker i landet ikke har mandat til å rapportere om det, vet man at det inne på landområdet begås omfattende menneskerettighetsbrudd. I tillegg blir familier splittet av en 2200 kilometer lang mur, forsterket av et enormt minefelt, som deler landet i to.

Alle er enige om at noe må gjøres, også Brende. Sier han i hvert fall. For handlingslammelsen er total.

Utenriksministeren har tidligere vært en sterk støttespiller for Vest-Saharas frihet, og har fått skryt for sin innsats av lederen for Støttekomiteen for Vest-Sahara, men nå når ting står på spill er han stum som en østers. Hvor var Børge Brende da 68 norske studenter ble arrestert og deportert på grunn av deres solidaritet?

Utenriksministerens stillhet er påfallende og uforståelig. Er han redd for å kjenne Frankrikes vrede? Koloniherren Marokko støttes nemlig av en nær norsk alliert, den franske presidenten Francois Hollande. Frankrikes president utnytter landets vetorett i Sikkerhetsrådet til sitt fulle, og stopper ethvert forsøk på å opprette en permanent FN-overvåking av menneskerettighetene i Vest-Sahara.

Eller er det heller det at han frykter for å ødelegge for norske næringsinteresser i Marokko? Handelsforbindelsene mellom Norge og Marokko er tette, og har de siste årene bare økt og økt. Norges import fra Marokko ligger på over 600 millioner kroner. Spesielt viktig er importen av fosfat, et mineral man er avhengige av for å holde landbruket i gang.

Jonas Gahr Støre er kanskje tåkefyrsten, men han har fått en kollega i tåkeutenriksministeren. Børges fravær ble ekstra tydelig på NRK-programmet Urix, der gamle klipp med Odd Karsten Tveit ble brukt i ministerens fravær. VG kunne imidlertid avsløre hvor Brende pleier å gjemme seg når det stormer som verst. I stedet for å svare på vanskelige spørsmål om asylstrømmen over Storskog, skrudde han heller av mobilen og koste seg på middag i Davos.

Les mer: [Alle norske aktivister deportert fra Vest-Sahara](2)

Da Brende i forrige uke lanserte Norges nye internasjonale ytringsfrihetssatsning i forrige uke lovte han å «walk the walk, og ikke bare «talk the talk». Om vi ser hvordan han har forholdt seg til Marokko, viser Brende likevel at han har det mest i kjeften. Skal Brende vise at han faktisk er villig til å vise handling, må Marokko presses til å frigjøre «Afrikas siste koloni». Brende må slutte å gjemme seg på middagsselskap i Davos, og heller rakrygget stå opp for Vest-Saharas frihet. Når 68 norske studenter klarer det, kan Brende klare det samme.