Dumskapens hotell

Studentpolitikere fra hele landet var denne helgen samlet i Oslo for å delta på Norsk Studentorganisasjons (NSO) landsstyremøte. Som seg hør og bør, brukte studentpolitikerne store deler av møtetiden på å diskutere seg selv. Stridsspørsmålet dreide seg om studentpolitikere bør få bo på hotell når de deltar på møter og konferanser.

– Det er flaut å bo på hotell, proklamerte Stian Lågstad (UiO) fra talerstolen. Noen vil påstå at det var mer som var flaut på denne helgens landsstyremøte.

Utgangspunktet for hotelldebatten var ledelsens forslag til budsjett for 2013. I det foreløpige budsjettforslaget planlegger ledelsen i NSO å bruke drøyt 7,5 million kroner på møter, konferanser, hotell og flyreiser. Dette vil tilsvare en økning på nærmere 700 000 kroner sammenlignet med årets forbruk (se grafikk).

Budsjettforslaget skapte reaksjoner fra de mer sparsommelig anlagte studentpolitikerne, og det ble fremmet flere drastiske kuttforslag.

– Pengebruken i NSO er ufattelig ekspansiv, sa Johan Tunestam (UiO). Hvis studentpolitikere krever hotellstandard for å dra på møter, får de heller holde seg hjemme, mente han.

Men bare tanken på at landsmøtedelegatene til neste år må sove i gymsaler, fikk flere av møtedeltakerne til å grøsse.

– Landsmøtet er ekstremt utmattende, poengterte Jorid Martinsen fra NSOs arbeidsutvalg.

– Det er for mye å forvente av våre tillitsvalgte at man må sove på en sovesal. De ville ikke ha energien til å delta på møtene, og det ville ikke være fristende å delta, sa Martinsen.

Når hotelldebatten begynte å trekke ut i tid, kunne man nesten få litt sympati med dette argumentet.

Andre uttrykte bekymring for hva NSO skal gjøre med alle pengene som ville blitt til overs dersom hotellkostnadene ble kuttet.

– Jeg synes det er litt komisk at vi må kutte dette. Da vil NSOs egenkapital øke, og pengene blir bare stående på konto. Det er konsekvensen av å barbere bort hotellstandard på landsmøtet. Hva skal vi gjøre med egenkapitalen? spurte William Giffen Sæbø (HiOA).

– Jeg har selv sovet på sovesal i fem dager, og ble ganske sliten i ryggen, kunne han fortelle.

Det ble også diskutert hva slags symboleffekt det vil ha å la studentpolitikere sove på vonde liggeunderlag og spise tørt brød til frokost.

– Vi jobber hele året for at staten ikke skal anse oss som fattige studenter. Hvis signaleffekten blir at vi skal være fattige studenter… er det greit? spurte Tuva Aune Wettland, leder av studentparlamentet på HiOA, retorisk.

Debatten roet seg noe etter at en av delegatene minnet landsstyret på at møtet ble streamet på internett og dermed kunne observeres av utenforstående. Mange der ute har jo tross alt sovet noen netter i en gymsal og kommet noenlunde helskinnet ifra det. Hva vil de tenke om denne debatten?

Men kuttforkjemperne måtte likevel kaste inn hotellhåndkleet da det gikk til votering. Det endte med at studentpolitikerne på konferansesenteret NITO stemte for å bruke mer penger på seg selv, før de spiste julemiddag på Thon Hotell Linne og fikk hvile ut på hotellrommene.

Det har sin pris å ha en egen interesseorganisasjon. Det koster omlag 17 millioner kroner i året å drifte NSO, og 80 prosent av inntektene kommer fra studentenes semesteravgifter.

Studentpolitikerne må derfor trå meget varsomt når de skal bestemme, og begrunne, hvor mye penger de skal bruke på seg selv i form av lønn, flyreiser, hotellopphold og konferansesentre.

Hvis egenkapitalen til NSO er for høy, er ikke løsningen å bruke den opp på roomservice og frokostbuffé, men heller å betale tilbake medlemskontingenten til medlemmene. Og hvis hotellopphold er den nødvendige motivasjonen for å delta på landsmøtet, spørs det om vi har valgt de rette delegatene.

Vi skal av praktiske årsaker unne studentpolitikerne våre noen netter på hotell, og NSO-ledelsen skal få bruke tiden sin på det faglige innholdet i møtene, framfor å smøre brødskiver og organisere overnattinger på hytter og i gymsaler.

Men kostnadsveksten bør likevel bekymre studentpolitikerne, så vel som studentene som velger dem. Og de som forsvarer de økende kostnadene, bør finslipe retorikken. Når studentpolitikere skal forsvare å bruke penger på seg selv, gjelder det at argumentene sitter.