Den evige kampen

Siri sitter hjemme i stua til faren. Han snakker til henne, men på innsiden foregår det en kamp, som gjør det umulig å følge med. Hele tiden kjemper hun mot trangen til å ruse bort det mørke.

– Tvangen tok over handlekraften. Jeg strittet imot tankene om neste dose, men sykdommen hadde overtatt meg, forteller Siri.

I dag er det 150 dager siden Siri sist ruset seg. Selv om dette er en seier, er kampen langt fra over.

– Rusavhengigheten forsvinner ikke bare med tiden, det er en kamp du må ta hver dag.

Bak seg har hun en rekke tilbakefall, 8 måneder innlagt på rusklinikk og flere ulike behandlingsløp – alt med en hensikt: Å leve uten rusen. 

Dette har ikke Siri klart siden hun var 16 år. Det som begynte med uskyldig festdrikking med de andre ungdommene fra Fredrikstad, utviklet seg raskt til å bli mer alvorlig. Da hun for første gang ble tilbudt kokain, takket hun ja.

Rusavhengigheten forsvinner ikke bare med tiden

Behovet for lindring

Avhengigheten banket ikke på døren og spurte om å komme inn. Den slo inn døra. Siri beskriver en hensynsløs bruk av stoff. I starten sjekket hun anbefalt brukerdose for de ulike stoffene, men dette falt fort bort. En vanlig dose var ikke lenger nok for verken trøst eller flukt.

– Til tider tok jeg tre til fire ganger så mye som anbefalt brukerdose, forteller hun.

En dag står hun på nattevakt på jobb. I vesken ser hun plutselig posen med det hvite pulveret. 

Tvangen tar over. Nå er det sykdommen som snakker, og før hun vet ord av det står hun på do, med en stripe lagt opp foran seg.

Siri gikk fra å kunne ha 1 gram kokain over en måned, til å sniffe 4-6 gram i uken. Grensen var brutt, dopet var ikke lenger knyttet til fest, nå trengte hun det: På jobb, i sosiale settinger, alene og med familien. 

Alt dette skjedde uten at Siri skjønte at hun var syk.

Da Siri flyttet fra hjembyen Fredrikstad til Oslo ble møtet med illegal rus i storbyen brått. Jenta som tidligere hadde trodd at ingen brukte illegal rus, ble fort en del av et miljø der rus var normalen.

– Jeg hadde ingen kunnskap om noen ting, men behovet for lindring, fikk meg til å utforske alt.

Rusen ga Siri rom til å slappe av.

Hun tror at gjengen hun var en del av hele tiden ga hverandre et falsk narrativ om at rusen var under kontroll.

– Vi fortalte hverandre hele tiden at vi ikke var avhengig og at det vi drev med var helt normalt. Det ble en slags gruppementalitet.

Hele tiden pushet de hverandres grenser for dosering og trakk hverandre til å prøve nye stoffer. 

Plutselig var ikke kokain lenger nok i seg selv. Sammen med det sentralstimulerende stoffet som gjorde henne våken og full av selvtillit, måtte hun ha det beroligende legemiddelet benzodiazepiner, som påvirker motorikken, dømmekraften og impulskontrollen.

Hjertet dunker hardt og fort. Etter fjerde dose med kokain den dagen klarer ikke Siri lenger å stå på beina. Nå skal jeg dø, tenkte hun. 

Stoffet hun måtte ta for å lindre angsten, har nå utløst det største angstanfallet hun noensinne har hatt.

– Da var det nok.

Sykdommen kan ramme hvem som helst. Jeg er stolt av at jeg greier å kjempe videre

En flukt fra virkeligheten

Siri forteller at hun i ettertid har skjønt at rusavhengigheten er en sykdom. Rusen ble en flukt fra virkeligheten og tingene hun opplevde i barndommen. For livet til Siri har ikke alltid vært lett å leve. Hun kan ikke huske sist hun ikke følte seg deprimert. 

Foreldrene hennes skilte seg da hun var syv år, og bare ett år senere døde storebroren hennes på skolen, mens hun satt uvitende i klasserommet.

– Sorgen har nok vært en stor del av meg, uten at jeg har vært helt bevisst på det.

Samtidig som sorgen preget Siri, har hun alltid hatt vanskelig for å snakke om det hun opplevde i barndommen.

Seniorforsker ved FHI, med forskningsfeltet rusmidler, Jørgen Bramness forteller at disposisjon for avhengighet varierer.

– Livssituasjonen og arvelig disposisjon er to faktorer som kan spille en rolle i hvor kapabel man er for rusmiddelavhengighet, forteller Bramness.

Hvilket rusmiddel og hvordan man bruker det påvirker tilbøyeligheten til avhengighet, ifølge ham.

– Mange kan bli avhengig dersom man ruser seg nok. Jo mer du bruker, jo større er risikoen. Å sette noen grense er ikke mulig. Noen vil oppleve negative konsekvenser på lave og sjeldne inntak, mens andre kan bruke rusmidler uten at det rammes av noe, understreker forskeren.

Selv om det ser tilsynelatende fredfullt ut, er bildet tatt under behandling

Fallgruven større

I 2022 døde 321 mennesker av overdose i Norge, året før, 324 mennesker. Dette er noen av de høyeste overdosedødsfallene i Europa per innbygger. I Norge er narkotika kriminalisert. Høyesterett har i kjølvannet redusert straffene for rusavhengige, uten at Stortinget har gjort endringer i loven. 

Men rekreasjonsbrukere, ordet for narkotikabrukere som ikke blir sett på som rusavhengige, kan fortsatt straffes.

Siri tror at dersom hun hadde blitt straffet med fengsel, bøter eller andre sanksjoner i perioden hun begynte med rus, hadde dette bare gjort at hun fortere ville falt inn i avhengigheten.

– Jeg har alltid hatt en jobb å gå til og en leilighet å bo i. Hadde jeg ikke hatt dette, tror jeg livet som rusfri hadde blitt for vanskelig.

Hun opplever helsehjelpen som livsviktig hjelp for sykdommen hun ble utsatt for.

– Avhengighet kan ramme hvem som helst, straff vil ramme ulikt, sier Siri.

Møte med psykiatrien

Siri hadde sitt første møte med psykiatrien som syvåring, da broren hennes døde. Siden har hun vært det hun beskriver som en kasteball mellom mange ulike institusjoner.

– Jeg fikk en følelse av at jeg ikke var syk nok til at problemene mine ble tatt på alvor, forteller Siri.

Hun har senere blitt diagnostisert med borderline personlighetsforstyrrelse, en diagnose som er preget av et mønster av varierende humør, selvbilde og atferd - samt perioder med angst og depresjon.

Koblingen mellom ruslidelser og psykologiske lidelser er komplekse. En rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2015 viser at forekomsten av ruslidelser er nesten 10 ganger høyere blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sammenlignet med den generelle befolkningen.

Ved psykiske plager og lidelser kan rus opptre som en slags selvmedisinering, viser forskning. De vanligste lidelsene blant voksne i Norge er angst, depresjon og ruslidelser, og disse går ofte hånd i hånd.

Psykiske vansker kan føre til økt rusbruk og økt rusbruk kan føre til psykiske vansker. Forskning viser også at det er de samme genene som gjør deg sårbar for å utvikle en psykose, eller bipolar lidelse, som også gjør deg sårbar for å bli avhengig av et rusmiddel.

Siri ønsker å vise at det finnes hjelp og at det går an å leve et fint liv på andre siden

Veien ut

Det sterke angstanfallet Siri opplevde som et resultat av den for store dosen kokain, ble et vendepunkt. Hun kunne ikke lenger risikere livet for rusen. På dagen ringte hun fastlegen.

– Jeg kunne ikke vente lenger, jeg måtte få hjelp.

Selv om Siri ble livredd av tanken på et liv uten rus, skremte tanken på livet som rusavhengig henne mer. 

Sykdommen gjorde at tvangen hele tiden var der, hvordan skulle hun klare å leve uten å høre på den? Telefonen hun tok til fastlegen igangsatte en lang og krevende prosess. I perioden Siri ventet på hjelp, brukte hun mer rus og var lenger nede enn noen gang. 

Likevel mistet hun ikke håpet.

Først ble hun henvist til Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Der fikk hun ukentlige samtaler med en terapeut, som senere henviste henne til avrusning på Gaustad og deretter døgnbehandling på avdeling for ung rus og avhengighetsbehandling ung på Rikshospitalet.

Hun var til sammen innlagt i 8 måneder, frem til slutten av mars 2023. Behandlingen har gitt henne metoder for å takle livet som rusfri og forståelse av seg selv og egne reaksjonsmønstre. Hun har også fått en ruskonsulent i bydelen hun bor i. Siri beskriver hjelpen hun har fått som livreddende.

Nå har hun vært rusfri siden 4.juni 2023. Uten hjelpen hun fikk, ville ikke det vært mulig, tror hun.

– Det er trist å tenke på at ikke alle får den samme hjelpen.

For Siri vet at hjelpen er der og at den er nødvendig. Samtidig tror hun at mangel på kapasitet kan føre til at mange som trenger hjelp, ikke får det. Å ikke få behandling, eller mangel på god nok oppfølging, kan være fatalt. 

Tilbakefall tar liv, viser forskning. Man har mindre toleranse for rusmidlene enn tidligere, samtidig som man faller inn i gamle vaner med store doser, som man kanskje ikke tåler lenger.

For Siri vil ruslidelsen alltid være en del av henne og alltid være noe hun kommer til å slite med. Hun er stolt av den kampen hun hver dag tar.

– Jeg skammer meg ikke lenger. Jeg er syk, men jeg er ikke svak. Jeg kjemper en kamp mange ikke forstår, men jeg står i den, og det er jeg stolt av.

Hun opplever at det generelt er lite forståelse i samfunnet for kompleksiteten av en ruslidelse. Hun tror at åpenhet rundt rus, bedre informasjon om og bedre behandlingstilbud, samt en avkriminalisering av brukerdoser hadde gjort situasjonen til rusbrukere i Norge mye bedre.

Én for mange

For Siri er det viktig å snakke om problemene hun har hatt med rus, både for å skape åpenhet, men også for å bidra med en stemme i den norske rusdebatten.

– Da jeg til slutt åpnet meg om mine rusproblemer, innså jeg at jeg ikke var alene. Mange sliter i det skjulte. Noen har udiagnostiserte helseproblemer, mange sliter med alkohol og andre med narkotika. 

Folk rundt Siri la ikke merke til omfanget av hennes lidelse, hvor ille det faktisk var blitt. Hun tror mange sliter i det skjulte.

– Sliter man alene, så får man heller ikke hjelp til å bli frisk.

Hadde ikke Siri fått den hjelpen hun fikk, tror hun at hun fort kunne blitt et tall i Norges dystre overdosestatistikk.

– Én er én for mange, avslutter Siri.