UiO legger frem forslag til ny klimastrategi: – Jeg er litt nervøs
Ambisjonene er høye for hva Universitetet i Oslo skal få til innen 2030, mener den nye viserektoren med ansvar for klima, miljø og tverrfaglighet. På ett punkt synes hun likevel målet er for lavt.
Et og et halvt år er gått siden landet stengte ned for første gang, og etter hvert er vi kommet nokså langt på begynnelsen på slutten av pandemien. Det er tid for å takle nye kriser. Derfor har UiO også gått for et passende navn for sin oppstartsfestival dette semesteret: «En ny start».
I Universitetshagen, i bakgården til det juridiske fakultet, har tre panellister og en ordstyrer samlet seg for å legge frem universitetets nye klimastrategi.
Professor i biologi Dag O. Hessen, professor i Kina-studier Mette Halskov Hansen, studentrepresentant Julianne Sørflaten Grovehagen, samt professor i litteraturvitenskap og kveldens ordstyrer Anne Birgitte Rønning har inntatt scenen.
11 mennesker har møtt opp i den romslige hagen med tomme langbord. Men det ser ikke ut til å sette noen demper på ambisjonsnivået blant dem som står på scenen.
– Store deler av ungdomskullene går nå igjennom systemet hos oss. Det gir jo en fabelaktig anledning både til å gi dem eksakt kunnskap, og verdier og holdninger som de skal ta inn når de skal styre verden etter hvert, sier professor i biologi Dag O. Hessen.
I tillegg til å være en del av utvalget som har laget utkastet til klimastrategi for UiO, sitter han i en ekspertkomite i regi av UNESCO som arbeider med en rapport om universitetenes rolle i å fremme bærekraftsmålene.
– Det er mange grunner til at dette ikke bare er viktig, men kanskje er en av de viktigste oppgavene vi står overfor, fortsetter Hessen og legger til:
– I alle festtaler sier vi at vi er en av de få ikke-kommersielle, frittstående aktører i samfunnet som kan rette et kritisk blikk på verdens skjeve gang når den er skjev, sånn som den er på mange områder nå og da ville det være veldig underlig om vi ikke tok den rollen og jobbet seriøst med dette.
Inviterer til innspill
Utkastet skulle opprinnelig legges frem i slutten av 2020, men pandemien stakk kjepper i hjulene for det. Arbeidsgruppen bak utkastet – som har bestått av professorer fra alle fakultetene, studentrepresentanter og direktoratet (se faktaboks) – har invitert alle som er tilknyttet universitetet om å komme med innspill.
Siste frist for innspill er 24. september.
Den nye klimastrategien er ment å komplimentere den overordnede Strategi 2030, som er tiårsplanen for hele universitetet. Strategi 2030 fikk i utgangspunktet mye kritikk for å mangle konkrete tiltak for hvordan universitetet skal gjennomføre en grønn transformasjon, noe Universitas tidligere har skrevet om.
Kveldens ordstyrer Anne Birgitte Rønning var en av initiativtakerne til klimaoppropet ved universitetet i 2019.
Hun er fornøyd med utkastet som nå er lagt fram.
– Ja, det må jeg si jeg er. Jeg har nok vært utålmodig og ville at ting skulle skje fortere. Men planen som nå er lagt fram har gode sider og dekker bredt, sier Rønning til Universitas.
Andre kritikere har påpekt at universitetet manglet en ledelse til å innføre nødvendige klimatiltak over hele institusjonen. Et tiltak for å forbedre dette er å tilsette en ny viserektor med ansvar for klima, miljø og tverrfaglighet, en stilling professor i Kina-studier Mette Halskov Hansen tiltrådte denne høsten.
– Det jeg liker veldig godt med strategiutkastet er at det er veldig konkret på flere ting, det er ikke bare viss-vass om bærekraft. Det er store mål, men det er også veldig konkrete tiltak for hva vi skal gjøre. Det gjør det lettere å jobbe med, sier Halskov Hansen til Universitas etter paneldebatten.
Vil kutte flyreiser
Strategien skal nå diskuteres grundig i alle ledd av universitetslivet, før universitetsstyret forhåpentligvis vedtar en revidert versjon i løpet av høsten. Når den er vedtatt, forplikter den universitetet til å levere.
Ett mål er Halskov Hansen likevel usikker på om er ambisiøst nok.
– Tallet om å kutte flyreiser med 7 prosent per år. Tja. Jeg er usikker på om det er for lavt eller ikke.
Fra normalåret 2019 til 2020 reduserte UiO flyreisene med 86 prosent takket være pandemien, påpeker Halskov Hansen.
– Så langt ned skal vi ikke i en normaltilstand, for det er faktisk helt umulig for for eksempel forskere som skal drive feltarbeid eller bygge opp internasjonale, tverrfaglige prosjekter.
Les også: Starter opprop for å halvere universitetets flyreiser
Det er likevel ingen tvil om at mønsteret for reiser er i ferd med å endre seg drastisk, mener hun.
– Det er en god del ting vi kan endre på, og da er det ikke først og fremst studentene det skal gå utover. At studenter reiser ut og er borte for et semester eller to er ikke problemet.
– Men vi som er forskere er jo vant til at hvis vi skal ta karrieren videre må vi dra på to-tre internasjonale konferanser i året. Det må vi faktisk endre på. Vi er heldige, fordi flere og flere konferanser foregår allerede digitalt.
Alle skal lære om klima
Bærekraft – som i utkastet er en definisjon som rommer både miljø, klima og samfunn – skal være «en integrert del av alle utdanningsløp ved UiO». I utkastet foreslås det at nye studenter gjennom grunnfagene exphil og exfac bør få en felles forståelsesramme av bærekraft, klima og miljø.
Men bærekraft skal også være en integrert del av det brede, daglige studentlivet.
Et initiativ for å fremme dette er etableringen av «grønt kontor» hvor studenter på tvers av faglig tilhørighet og bakgrunn kan komme sammen for å skape miljørettet innovasjon og engasjement.
Grønne kontorer er et internasjonalt konsept implementert ved flere universiteter. I Amsterdam har blant annet studenter ved et grønt kontor bidratt til å etablere et universitetskurs i bærekraft med 50 studieplasser. I motsetning til grasrotbevegelser er grønne kontorer tilrettelagt og finansiert av universitetet.
Studentparlamentet har vært spesielt involvert i å introdusere initiativet til grønne kontorer.
– Mye av det jeg selv og Studentparlamentet ville ha gjennom, har kommet med, sier Julianne Sørflaten Grovehagen.
Hun er studentrepresentant i Universitetsstyret og nyvalgt miljøansvarlig i Studentparlamentet. Oppgaven hennes er å følge prosessen med strategien videre, og tar dette semesteret over arbeidet for de tidligere studentrepresentantene Benedikte Espeland og Jørgen Hammer Skogan.
– Når det gjelder det som er relevant for oss som er studenter føler jeg at den er utrolig ambisiøs og skaper et skikkelig godt handlingsrom å jobbe videre med, sier Grovehagen og legger til:
– Jeg er veldig håpefull, men det må være tøffe og utålmodige studenter som presser på at dette gjennomføres.
UiO ønsker også å bedre tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid på tvers av fakulteter når det gjelder klima- og bærekraftsspørsmål. Et tiltak for dette er å opprette en egen portal på nett om synliggjør hvordan studenter og ansatte kan integrere klima- og miljø i studieløpet og studielivet.
Klima-viserektor Halskov Hansen legger ikke skjul på at planene samlet sett er ambisøse.
– Er du nervøs?
– Jeg er jo litt nervøs for å innfri. Jeg tror det skal gå bra, men det er klart - det jeg er nervøs for er at det skal ta for lang tid. Vi må sette det i gang hvis vi skal få det til.
Ifølge utkastet til klimastrategi skal UiO blant annet:
- Redusere det totale klimagassutslippet med minst 50 prosent innen 2030
- Redusere klimagassutslippet fra reiser med 7 prosent hvert år
- Redusere energibruk i bygg med minst 40 prosent innen 2030 og produsere mer egen energi ved hjelp av solceller og energibrønner
- Tilrettelegge for bedre miljø og biologisk mangfold på uteareal og bygg
- Legge til rette for et redusert og bærekraftig forbruk blant både studenter og ansatte
- Legge frem årlige klimaregnskap
- Forbedre tilbudet av plantebasert mattilbud på campus
- Tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid og inkludere bærekraft på tvers av alle fakulteter og disipliner
- Opprette «grønne kontorer»
- Ha en campus som gjenspeiler en bærekraftig institusjon, og aktivt tilrettelegge for at studenter og ansatte tar klima- og miljøvennlige valg